TORPO, gnr. 12 Skjerping, Torpo (Torpo sogn). Kirken står på (gnr. 12) Skjerping. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør følgende av dagens gårder ha hørt til opphavsgården Torpo i tiden da kirken ble reist: Skjerping, (7) Torpo søndre, (8) Hagen, (9) Torpo, (10) Nyhus, (11) Nubgården og trolig flere av de øvrige nærliggende gårder. Torpo har således trolig vært navnet på en storenhet (”gaardsklynge”, NG 133). Nåværende kirke ble reist 1880 få meter nord for stavkirken, på den gamle stupultomta. Stavkirkens skip står intakt mens et nyere kortilbygg ble revet 1880. Kirken har rektangulært skip, og dens opprinnelige kor var rektangulært men smalere enn skipet og hadde apsidal avslutning. Trolig i andre halvdel av 1200-årene ble det oppført et lektorium på skipets østvegg. Under rivingen ble det funnet en portal med utskjæringer i Urnesstil, trolig fra en eldre kirke på stedet. Kirkegården ble utvidet 1880, 1901 (mot øst) og 1947 (mot nord). Terrenget er sterkt oppfylt mot vest der det er anlagt bårehus m/toiletter (NK 116ff, 144). Før reformasjonen skal Torpo ha vært hovedkirke i det seinere Ål prestegjeld, og Hemsedal kirke lå da til dette prestegjeldet – ikke til Nes (NK 116). Ifølge lokal tradisjon skal en biskop, som døde under visitas, være begravd i Torpo kirke. Han skal ha vært biskop i Stavanger før reformasjonen. Over den graven som tradisjonen utpeker som biskopens, rett ved kordøren, var det fortsatt rundt 1800 mulig å observere ”udskaaren i Gulvplanken, uden nogen Ziirlighed eller kunst, en Efterlignelse af hans Person; men af Ælde ganske forslidt” (Wiel 1743:109, ref. NK 140 m/diskusjon om graven). Fra kirkegården er bevart rest av en middelaldersk gravplate og et hjulkors (NK 144). Få titalls meter ned/sørvest for stavkirken og videre flere hundre meter i retning sørvest mot vest strekker det seg et gravfelt. (kartreferanse: BQ 062-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)