TUFT, gnr. 5 Tuft nedre (Tuft sogn). Nåværende kirke ble reist 1880 til erstatning for en stavkirke som da ble revet. Nykirken ble bygd på ei slette inntil sørsiden av den gamle kirkegården. Stavkirken hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor som på et seinere tidspunkt ble ombygd som en forlengelse av skipet. Kirkegården ble utvidet mot sør i 1880, 1911, 1949 og 1959 (NK 439f). Ifølge tradisjon på slutten av 1700-tallet var kirken tidligere en lovekirke, og at den etter Svartedauen var blitt ”henstaaende ubrugbar” (NK 439). Kirken står på (gnr. 5) Tuft nedre, en gård som ca 1900 hadde matrikkelnavnet Tuft-Ødegården (NG 370). I 1395 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn eller skyldstørrelse (RB 85) og var rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå Thufft øde som bygselpart til mensa ved Efteløt hovedkirke (St. 87), hvilken med rimlig sikkerhet kan sies å representere det tidligere prestbolet. I 1366 ble da også et bruk av Tuft kalt præst Tuft (DN III:394). Fra stavkirken er bevart skipets vestportal og sørportal, samt en 1,3 m høy kirkemodell av tre (NK 442ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21