TYLDAL (hovedkirke), gnr. 20 Olsberg (Tyldal sogn). Nåværende kirke står på (bnr. 23) Kirkemo under (gnr. 20) Olsberg. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Olsberg også (dagens gnr. 21) Prestegarden, (19) Moen, (22) Åsen og flere andre gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. På 1570-tallet lå Prestegardt Vdj Tyldal til mensa ved Tyldal kirke, mens presten ved Tyldal hovedkirke i Tynset prestegjeld samtidig bodde på Tynset prestegård i Tynset annekssogn (St. 201). Dette kommer også til syne ved at fortegnelsen over kirkene og kirkegodet i Tynset prestegjeld i 1577 ble gjennomført separat for to grupper av kirker. For Tyldal og Tynset kirker av Hans Olsen sogne prest till Tyldall och Tonnssett Kierker, Trund Offuerby Lenssmandt thr sammestedtz og lagrettsmann Enngelbrett Olsbergh fra Tyldal. For kirkene i Quegnne og Dall undertegnet Attzer Wenn och Lauritz Ouss, lagrettsmenn Vdj dall och wingill (fra gårdene Os i Dal og Veen i Kvikne). Et svært interessant trekk ved Tyldal kirkes mensalgods på 1570-tallet er at det ser ut til å ha bestått nær utelukkende av de tidligere (sikre eller sannsynlige) prestebolene ved annekskirkene, èn landskyldpart i en gammel storgård i hvert sogn: Inset i Inset, Brattebolstad i Kvikne, Vingelen i Vingelen, Olsberg i Tyldal og Steien i Lille Elvedal. Bortsett fra disse lå det ikke mer landskyld til Tyldal kirke enn til de andre kirkene i prestegjeldet – en gårdpart eller tre. I 1743 lå Tylldalens kirche som anneks til Tønset (Røgeberg 2004:38). Et stykke nord for kirken og prestegården i Tyldal ligger Prestegardsåsen. Mot sør, på andre siden av Tysla, heter det Klokkarbikkjedalen. Ifølge tradisjonen skal den første kirken i Tyldal ha blitt bygd et annet sted på Olsberg enn der den nåværende kirken står, og det skal ha skjedd ved den tiden St. Olav falt. Også Soknedølene skal ha søkt denne kirken, og for å få plass til hele menigheten ble det reist ny kirke ”noko nær paa same staden”. Etter mange år brant denne, og det ble uenighet om hvor ny kirke skulle bygges. Folk sør i bygda gjorde klar byggetomt, men denne ble sabotert ”av nordkarane” og kirken ble så reist der den nå står, i 1736 (Nergaard 1921:44). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)