BØ (TØRDAL), gnr. 48 Bø Kirkejord (Tørdal sogn). Nåværende kirke med korsformet grunnplan står på (gnr. 48) Bø Kirkejord. Det ble utført flere reparasjoner på en stavkirke på stedet, således 1630-34 og 1717. I 1748 ble ny kirke reist, men denne ble i 1808 erstattet med den nåværende (Sannes 1924:136f). Det kan se ut til at kirkene hele tiden er blitt reist i det samme området. I opphavsgården i tiden da kirken ble reist inngår dessuten (dagens gnr. 49) Bø Bærejord og (50) Bø nedre. Kirken er ikke nevnt i 1398 eller i stiftsboken på 1570-tallet, så det finnes ingen oversikter over landskyld til kirke eller prest i middelalderen. På 1570-tallet lå det en mindre skyldpart i Bøe i thiurredall til mensa ved Drangedal hovedkirke men uten bygsel (St. 50), så vi har ingen indikasjoner på et tidligere prestbol ved Bø kirke i middelalderen. Brevene som ble skrevet på Bø i 1443, 1466, 1469 og 1482 ble utferdiget av presten i Drangedal. Dette viser at det da ikke var egen prest ved Bø kirke (jfr. DN I:778, 1441). At det har ligget landskyld til fabrica vises ved et makeskifte i 1466 der biskop Gunnar byttet gården Grafuo som laa vnder Byaar kyrkio j Thyrysdal mot fire kuer, eller om sognebøndene heller ville, en tjærekjele til kirkens vedlikeholdsarbeid og ei ku til dens fabrica (DN I:876). Et annet brev fra 1469 (DN IX:307) viser det da lå jord også til mensa. Stiftsboken fra 1570-tallet er ellers svært etterrettelig, så det kan være at all landskyld til Bø kirke og prest er blitt lagt til hovedprest og -kirke i Drangedal før 1570, selv om et slikt arrangement var svært uvanlig. I 1401 lå det æingia tiund til kirken, men biskopen under visitas ligger iij neter ok faar æinkti cathedraticum (RB 571). Rett sør for kirken heter det Kjørkehaugen, og i vest mellom kirken og elva heter det Kjørkemyra. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiregårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)