UTSIRA, gnr. 26 Austreim (Utsira sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 26) Nordvik på Utsira er ca. 1620 (Vdsirre kiercke), (St.S. 135), men det er liten tvil om at det var kirke der også tidligere. Utsira lå i seinmiddelalderen til Halsnøy kloster (Bjørkvik 1999:11), og rundt 1620 het det at klosteret da tok all tienden av fiskerbøndene der ute: «Dette er it armtt fiischeleyer». Kirken hadde da verken inventar eller ornamenter, het det (St.S. 135f). Til samme tid var Torvastad hovedkirke med annekser på Haugo/Skåre og Utsira (St.S. 134f). I 1704 ble kirken betjent fra Torvastad, og presten hadde med seg egen bibel. I 1704 skjedde et større reparasjonsarbeid, og ut fra beskrivelsen ser det ut til at kirken da var en liten laftebygning i tømmer. Denne ble i 1785 blitt erstattet av ny kirke, hvilken i hovedsak fortsatt står. Hele øya lå til Halsnøy kloster og var således trolig gammelt krongods (Svendsen & Ersland 2000:67ff, 186ff, 676ff). Den gamle gravplassen rundt kirken ser ut til å ha gått ut av bruk på 1970-tallet. Om lag 350 meten mot sør ligger en yngre gravplass. Nordvest for kirken, ute på odden, heter det Krossbarmen, Krossbergsvika og Krossbergsskjeret, vel en referanse til et tidligere kors i friluft. 1745 bodde det på Utsira «13 bønder og staar en liden kirke, hvori holdes 3 gange om aaret prædiken, nemlig St. Hans, Mikels og midfaste tider» (de Fine 1870:155). Ifølge utenlandske kilder skal en irsk eremitt i middelalderen ha bosatt seg på Utsira og bygget et lite kapell her (Svendsen & Ersland 2000:68, note 73). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)