VALLE (hovedkirke), gnr. 42 Valle prestegard (Vaddarhaujen, Valle sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 42) Valle prestegard er i 1328 (ecclesia de Wal, PN 24). Rundt 1620 var Valle hovedkirke med Hylestad som anneks (St.S. 168). Samtidig dro presten tiende av Bykle sogn, uten at Bykle omtales som anneks (St.S. 172f). Dette hadde sin bakgrunn i at Bykle kirke en periode rundt 1600 sto til forfalls, og i 1619 inngikk bygdefolket et forlik med biskopen: de fikk tre prekner i året mot å nybygge kirken samt svare presten «tiende, rettighed og skyds» (Blom 1896:127). Middelalderkirken på Valle var en stavbygning. Nåværende kirke er en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1844. Da de nybygde Valle kirke i 1844 «tok dei tømmer i Rygnestad heii,- dei kallar det enno Kyrkjehaugan» (Løyland 1936:76). Kirkebygningene skal alltid ha stått på samme sted som nåværende kirke, «paa ’Vallarhaugjen’» (Blom 1896:111, Jansen & Ryningen 1994:103). I 1862 brant den gamle prestegården, hvilken lå «et lidet stykke nordenfor kirken, i Sagnskar» (Blom 1896:115). I følge Rygh heter gårdene gnr. 40-46 Vaddebø (Vallarbø), hvilket også er et gammelt bygdenavn (NG 227). Det er rimelig å se for seg Vallarbø som navnet på en såkalt storenhet eller herađ. Av en rekke middelalderbrev (1431, DN I:732, 1451 DN I:817, 1521 DN X:321, 1534 DN XXI:803 og 1542 DN XXI:858) framgår det at Vallarbø som storenhet da var oppløst, i og med at Viki, Kjeldeberg, Rike, Åkre og prestegarden da var separate navnegårder. Prestegårdens opprinnelige navn skal være Voll. Et diplom fra 1561 (DN VII:794) ble skrevet i «Valla prestegardhen», og ifølge en skrivelse fra sognepresten 1664 het prestegården «i gammel tid» Valle. «Valle (= Vodden) var ein storgard i bygda i gamal tid» (Nomeland 1970:57). I 1626 bestod denne av «Dølet, Haugebirke, Opsahl og Lilleøen (…) Prestegaardens indmark, der laa i teigblanding med naboerne tilligemed den med opsidderne i Noribø fælles benyttede havnegang i prestelien udskiftedes i aarene 1867-69. Paa samme tid deltes ogsaa den paa heien ved Opteelven liggende, i fællesskab med naboerne i Noribø eiede del af Finndalen (…) Beitet er overalt fælles med nabogaardene i Noribø undtagen paa den strækning af Finndalen paa vestre side af Opteelven, Optestøil kaldet, der som allerede anført, efter udskiftningen udelukkende tilhører prestegaarden, der har 1 sæter paa Optestøil og 1 sæter ved Nairekjøn, den sidste sammen med naboerne» (op.cit. s. 116f, jf St.S, 169f). Valle var på 1400-tallet rette tingsted (DN XI:265). Rett nordvest for kirken er et stryk i Otra kalt Prestefossen. I fjellsida rett øst for kirken og prestegården heter det Preststøyl og Prestækra. Forhenværende sogneprest til Valle, P. Blom (op.cit.), omtaler Valle kirke som «herredskirke» og presten som «herredsprest», men det er uklart om dette er gammel tradisjon eller en såkalt «lærd konstruksjon» av sognepresten. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)