VANSE (hovedkirke), gnr. 103 Prestegården (Vanse sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 103) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Vanse (NG 182), er i 1421 (Vanaseims kirkio, DN III:656). Prest ved kirken, som da også var prost, nevnes allerede i 1285 (DN XII:8). I seinmiddelalderen var presten på Vanse dessuten kannik ved domkirken i Stavanger (DN IV:839, VI:702), noe som vistes allerede i 1346 ved at det da satt en vicarius (kapellan) på Vanse (DN XII:95). Den middelalderske steinkirken står på på tangen mellom Prestvannet i øst og Brastadvannet i vest. Den opprinnelig romanske bygningen hadde fram til 1848 rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. Nåværende våpenhus i vest er trolig nedre del av et middelaldersk vesttårn. I 1848 ble koret og skipets østvegg revet og erstattet av et stort, korsformet tilbygg (Meberg 1987). Kirkens nåværende spissbuede portaler har derimot tidliggotiske stilpreg fra 1200-tallet og er rimeligvis sekundære. Flere forhold peker i retning av at Vanse var krongods i vikingtid og middelalder, og at kirken er blant de tidlige fylkeskirkene. Bla. er ikke eget prestebol på Vanse nevnt før ca. 1620 (St.S. 249). En lang rekke brev ble utferdiget på gården av to eller flere lagrettemenn, så mye tyder på at gården var lagtingsted (DN IX:233, VI:561, IX:779). Ca. 1620 var Vanse hovedkirke med annekser på Briseid/Herad og Hekne/Spind (St.S. 247f).
Et brev av 1328, der Stavangerbiskopen innkalte «prestene sine» på Å (Lyngdal), Austad, Spangereid, Briseid og Spind til «oppvaskmøte» på Vanse i forbindelse med påstander om at disse for med løgn om Vansepresten (DN IV:178), kan tyde på at Vanse da var hovedkirke med de øvrige kirkene som annekser. Kort vei vest for kirken ligger (103/6) Klokkhammer, trolig en referanse til en klokker ved kirken (NG 200). På kirkegården og få titalls meter vest for kirken ligger rester av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Nicolaysen skriver: "Kirken (tegnet 1861) er af sten; dens oprinnelige form kan ej sees, da kun vestre, nordre og søndre mur af langhuset er levnet. Foran vestre dør er tilbygget et vaabenhus, med spidsbuet indgang, af stene fra det nedenanførte kongelige kapel paa Huseby".