VATS, gnr. 110 Vatne (Vats sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 110) Vats er i 1328 (ecclesia de Aam, PN 25), men sognet nevnes få år tidligere, i 1319 (parochia de Waten, DN XXI:22). I tillegg er bevart fra kirken kummen fra en døpefont i kleber, datert til 1100-tallet (Solhaug 2001:100). Nåværende kirke ble vigslet i 1855. Den ble reist inntil/på sørsiden av den eldre kirken fra ca. 1640, og som muligens kan ha vært kun en «reparasjon» av en eldre stavkirke: Et nytt skip kan ha blitt føyd til i vest, mens det tidligere skip ble kor og koret sakristi (Eidhammer 1955:14ff). Rundt 1620 var Skjold hovedkirke med annekser på Vats og Tysfjord (St.S. 122f). Den eneste landskyldrettigheten kirken da hadde var 1,5 pund korn fra kirkestedsgården Vats, noe som antyder at kirken opprinnelig ble reist som en høgendeskirke for gårdeieren og menneskene på gårdene i nærområdet. Fra kirkegården er det bevart et middelaldersk (?) hjulkors i kleber. Kirke og kirkegård står midt over skillet mellom (110) Vatne og (111) Kårhus. Benevnelsen Aam i 1328 bør forstås som et bygdenavn (NG 448) eller også navnet på en gammel storenhet som omfattet gårdene mellom Vatsvatnet og Vatsfjorden (jf. Dybdal-Holthe 1984). På Åm er det gravd ut en gravhaug fra folkevandringstid, og gården regnes for å ha vært den sentrale gården i bygda i jernalderen (Eidhammer 1955:5). Grensen mellom Eide og Åm går langs Biskopbekken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)