GLADSTAD (VEGA), gnr. 38 Gladstad (Vega sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 38) Gladstad er i 1589 (Gladstadtz kircke, Thr.R. 78, 102), da en res.kap. på dette tidspunkt ble nevnt å skulle bosette seg på Vega. Den kirken var trolig en tømmerbygning, og ifølge en besiktigelse i 1666 besto den av skip, kor og våpenhus. På kirkens vestside var et tilbygg 9 alen langt og 11 alen bredt. Dette var i høvelig bra stand, mens bygningen for øvrig sto til forfalls (Wika 1961:59ff). Ut fra formuleringene ser dette ut til å ha vært en forlengelse av skipet snarere enn et vesttårn. Ny kirke sto likevel ikke ferdig før i 1734. I 1750 ble den beskrevet som en trebygning i bra stand, med takrytter men uten eget skriftehus. I 1750 var ”Kirkegaarden med Stoke slet og ret indhegnet” (Wolff 1942:52). 25 år seinere ”fordærver det store Taarn Kirkens bygning”. I 1824 kjøpte menigheten kirken for 250 Spd. (Wika op.cit.). I løpet av 1856-57 var ny kirke blitt reist og kun innredning og maling gjensto. I januar 1858 blåste kirken ned i en orkanaktig storm. Ifølge sogneprestens notat i 1859 hadde kirkene på Gladstad ”lige til 1864 staaet midt på den nuværende Kirkegaard”. I 1863 sto nåværende kirke ferdig, og den ble innviet året etter. Nåværende kirke ble satt opp noe nordøst for den eldre kirketufta: ”Det er i alt 3 gravplasser som er knyttet til Vega kirke. 1. Gammelkirkegården. 2. Stallflaten. 3. Ny-kirkegården. Gammelkirkegården er området rundt selve kirken. I øst grenser den til hovedvegen. I vest mot parkeringsplassen til presteboligen. I nord mot Gladstadelven og i sør mot den gamle innkjørselsveg til prestegården. Kirkegården er inngjerdet med en steinmur langs hele denne veg, samt mot vest og et lite stykke mot nord. Resten med stakitt. Den vestre del av muren er ’overmåte’ gammel. Den har en åpning midt på, inngangen til de tidligere kirker, som var reist på den vestre fjerdedel av kirkegården der hvor steingjerdet mot nord slutter”. Etter 1948 ble kirkegården utjevnet, eldre gravstøtter fjernet og hele arealet nytilsådd. Kirkegård nr 2 ble etablert i 1950-åra, inngjerdet med stakitt og på området ble det satt opp en bauta over forliste vegaværinger. Kirkegård nr 3 ligger sør for den gamle, strengt tatt en utvidelse av denne ned mot en bekk (Wika 1964:22f, 33ff).. At kirkeklokkene fra 1526 skulle indikere et nybygg av kirken på Gladstad (jf Wika 1961:61, Suul 2008:18ff), er påviselig feil. Ifølge Wikas gjengivelse av besiktigelsen 1666 var klokka gitt kirken av stiftsskriver Jon Robertsen. Han innehadde dette embedet rundt 1630, og kan således ikke ha skjenket kirken gaver i 1526. I 1589 lå Gladstad som anneks under Brønnøy hovedkirke (Thr.R. 78). I 1743 var Gladstad – en kirke ”af træ” – residerende kapellani, fortsatt med hovedpresten på Brønnøy (Mordt 2008:172). Vega ble i 1806 fraskilt Brønnøy som eget prestegjeld (Hansen & al 1976:8). Under kampene mellom kong Håkon og hertug Skule sendte hertugen menn nord til Hålogaland: ”(Frå Vågan) for dei til Brønnøy og tok ei anna skute, og derifrå til Tilrem. Der tok dei alt fra Jon Silke, som da var i Vega; men husfrua hans sende bod ut til han. Og straks han fekk vete dette, for han ut til Guttorm i Bjarkøy; han hadde då sørluten av Hålogaland i sysle på kongens vegner” (Soga om Håkon Håkonsson kap. 203). Som det framgår må Jon på Tilrem ha vært en lokal høvding, og han må ha hatt rettigheter i værene på Vega (jf Wika 1961:49).