NAUSTVIK (VELFJORD) ST. OLAV (?), gnr. 30 (=143) Naustvik (Velfjord sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 143) Naustvik er i 1589 (Nøstuigens korszhusz/kircke, Thr. R. 77, 101). Nåværende kirke, en panelt tømmerkirke med korsformet grunnplan, lavere og smalere kor samt sakristi, bygd 1674, står på (gnr. 143) Naustvik. Den erstattet en stavkirke jf en besiktigelse av 1661 (Nicolaysen 1886:152, Bugge 1932:10), og stavkirken ble revet før nåværende kirke ble reist (Strøm 1971:47). Nåværende kirke er således etter all sannsynlighet reist på samme tuft som den eldre kirken. Velfjord ble skilt ut fra Brønnøy som eget prestegjeld i 1875 (NG 39). Både i 1589 (Thr.R. 77, 101) og i 1743 (Mordt 2008:172) lå Naustvik som anneks under Brønnøy hovedkirke. Den ble ved sistnevnte anledning beskrevet som en ”træbygning”. Brodahl (1917:20) nevner følgende om Naustvik kirke: ”At denne kirke ogsaa skriver sig fra middelalderen, uagtet den ikke findes nævnt før i den trondhjemske reformats 1589, tror jeg nemlig jeg har faat et bevis for, idet jeg i sommer i kirken der fandt et katolsk relikviegjemme, en korsmerket marmorplade i sterk, æskeformet ekeindfatning, i hvis bund gravfirkanten (tumulus) var uthulet. Det skrev sig øiensynlig fra en trækirke”. Rimeligvis er dette et reisealter. Naustvik kirke lå fram til 1666 som del av det nordlandske krongods, da dette ble overdratt Joachim Irgens for gjeld, og i 1829 ble kirken solgt til bonde Jacob Bryneldsen Hilstad. I 1875 ble menigheten eier av kirken (Strøm 1971:61). Ifølge lokal tradisjon skal det før 1920 i reisealteret ha ligget en hårlokk, og det var den gang ”alminnelig tru og tale at dette var en lokk av St. Olavs hår” (Strøm 1971:41ff) – en mulig antydning om kirkens dedikasjon. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).