VENNESLA, gnr. 6 Vennesla (Vennesla sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 6) Vennesla på vestbredden av Venneslafjorden er rundt 1620 (Wendislaa kiercke, St.S. 217). Kirken må da ha vært gammel, for rundt 1640 ble det trolig reist en ny kirke på stedet. Kirken hadde rundt 1620 en rekke gamle inventarstykker, bl.a. to små klokker som ble beskrevet som ubrukelige. I nåværende kirke finnes dessuten en flat gravstein, nedfelt i en dørterskel, og med grovt tilhugget kors. I følge D. Erdmann skal den være middelaldersk. Den lille trekirken fra 1600-tallet ble i 1830 erstattet av den nåværende langkirken i stein. De eldre kirkene sto trolig i området mellom den nåværende og hovedveien rett vest for kirken (Kvarstein & Kvarstein 1948:26, 324). Rundt 1620 var Oddernes hovedkirke med annekser på Vennesla, Sangesland/Øvrebø og Hægeland (St.S. 217f). Gården var den største i sognet i seinmiddelalder og tidlig nytid. «Vennesla svara 4 ½ eng. i utskyld til kruna, det tyder på at garden hadde administrative føremål i det gamle Agder-riket, før rikssamlinga» (Tveite 1956:443). Noen titalls meter sørøst for kirken ligger en hitflyttet (fra Ravnås) folkevandringstidsgrav, satt opp av P. Rolfsen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2015)