VEVRING, 29 Vevring (Vevring sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (Wefringh kirkiu, BK 23a). Nåværende kirke bygd 1846 står på (gnr. 29) Vevring. Middelalderkirken var en stavbygning, og denne fikk trolig i første halvdel av 1600-tallet nytt skip i tømmer mens det gamle skipet ble omgjort til kor, og materialene fra det gamle koret ble brukt til å bygge våpenhus. I 1846 ble denne kirken revet for å gi plass for den nåværende (Aaraas & al 2000a:208ff). I 1686 ble skipets mål oppgitt å være 24x15 alen (15x9,5 m), koret var 9x11 alen (5,6x6,9 m) der bredden var størst, og våpenhuset hadde skipets bredde mens lengden var 5,5 alen (3,5 m). Nybygget i 1845 ble reist ”paa samme Sted som den gamle Kirke har staaet”. Kirkegården er blitt påført masser og utvidet ved flere anledninger, i 1860, i 1915 (mot øst) og i 1973 (mot nord). Den eldste del av steingarden ble satt opp i 1860 (Stendal 1996:17f, 80). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa, men til fabrica lå kun tienden samt leie av tuttughu kum komu til tuær siðan (BK 23b). I 1427 ble Vevring ført til Naustdal sogn (DN XII:190), så trolig var da Naustdal for en periode hovedkirke i et prestegjeld. Kirken hadde i middelalderen et korsalter som hadde 1 mmb i inntekt av en gård (BK 23b). Ca. 1600 lå Vevring som anneks til hovedkirken på Førde (JBB 120f). Også til Vevring kirke knyttes tradisjonen om at det er en av de tre fordrevne kongsdøtrene fra England skal ha latt bygge kirken (Stendal 1996:12). Et stykke øst for kirken, oppe i fjellet, heter det Kyrkjehaugane. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)