Skiptvet kommune. Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: VISTER, gnr. 68 Vister østre (Skiptvedt sogn).Kirken stod på Vister med en liten mulighet for at det var på (gnr. 68) Vister østre (Lystad 2000:23). Vister kirke er ikke nevnt i de kirkelige fortegnelser på 1500-tallet. Kirkebygningen ble likevel trolig stående, for i 1723 lå Wiwestad kirke som eiendom til (111. 112) Børen i Spydeberg (Hoel 1997:142). En mulig forklaring kan være at kirken ble opprettholdt som lovekirke et stykke inn på 1700-tallet selv om den nok offisielt var blitt lagt ned på 1500-tallet. Til kirkestedsgården lå i middelalderen (dagens gnr. 47) Vister vestre og (68) Vister østre (NG 87). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper kan flere av de omkringliggende gårdene ha hørt under opphavsgården i tiden da kirken ble reist, spesielt (dagens gnr. 69/3) Skallerud med (69/2) Bakkerud og (69/4) Falkensten. Det ble ikke ført prestbol til Vister kirke ca. 1400 (RB 176), og heller ikke på 1570-tallet lå det bygselparter i Vister til mensa ved Skiptvet hovedkirke (St. 16f) og som kunne ha gitt indikasjoner på et tidligere prestebosted på kirkestedsgården. Den skyldparten i Prestrud som ca. 1400 lå til mensa ved Vister kirke (RB 176), og som er gått inn under (dagens gnr. 77) Børud (se nedenfor), kan ikke regnes å ha fungert som prestbol for en prest ved Vister kirke slik Rygh antyder (NG 91). Dette også fordi gården Vister i 1404 ble sagt å ligge i Skiptvet sogn (DN X:102), hvilket bør forstås som Skiptvet hovedsogn. Vister kirke hadde kirkeombud oppnevnt av prosten fra og med slutten av 1300-tallet (DN VIII:360).