VIGMOSTAD, gnr. 72. 73 (=215. 216) Vigmostad prestegård, Vigmostad øvre (Vigmostad sogn). Eldste omtale av en kirke på Vigmostad er i 1369 (Vigmalstada kirkiu, DN VI:270). Kirken står på sameie mellom (gnr. 215) Vigmostad prestegård og (216) Vigmostad øvre på Audnas vestbredd. Det er kjent tre suksessive kirker på Vigmostad, og samtlige skal være bygd på om lag samme tuftsted. Den eldste var muligens en stavbygning, og denne ble erstattet i 1781 av en tømmerkirke. Høsten 1848 sto nåværende kirke ferdig «litt nordafor der den gamle sto. Det kan ein skyna av det at då fru [sogneprest] Lassen var død, lot han folk bryta opp golvet fram mot koret i den gamle kyrkja, og der blei grava kasta opp. Denne grava syner enno under ein stor sørgjeask». Ca. 1620 var Valle hovedkirke med annekser på Spangereid, Vigmostad og Konsmo (St.S. 238f). Til samme tid ble kirketienden gitt som reide i anneksene Vigmostad og Konsmo i form av skinn samt én ost av hver gård, og tienden fra disse sognene til hovedkirkepresten på Valle i Undal var reide i form av smør, laks og ost (St.S. 239f). Den eldste kirkegården skal ha gått sørover fra kirken, og en utvidelse mot vest skjedde i 1845. I 1875 og 1895 ble det utvidet mot nord, og i 1920 i full lengde mot vest (Bergstøl 1960: 319ff, 332f). Ifølge lokal tradisjon skal den første kirken på Vigmostad være bygd «på flata der [215/8] Skogheim nå ligg». Dette er en bruksparsell 300 m øst for der nåværende kirke står, på andre siden av Audna. «Dei hadde alt teke til med å tomta der, men så ein morgon fekk nokon sett at det var grave for murar der ho nå står, og ingen visste kven som hadde gjort det. Dei tok då dette som eit varsel om at kyrkja skulle stå der, og så flytte dei dit med arbeidet (på Skogheim er det og har vore fleire gravhaugar)». En mulighet er at vi her har å gjøre med et seinmiddelaldersk kapell på Skogheim. Noen titalls meter sør for kirken, inne på kirkegården, ligger rester av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)