VIKØY (VIKØR, hovedkirke), gnr. 7 Vikøy prestegard (Vikør sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 7) Vikøy prestegard hvis opprinnelige navn er Vikøy (NG 492). Middelalderkirken var visstnok en treskibet stavbygning med svaler rundt hele. Denne ble revet våren 1836 og den nåværende sto ferdig i 1839. Da gammelkirken ble revet ble det funnet 8 brakteater og mynter, den eldste fra slutten av 1200-tallet (Bendixen 1889:35f, 1904:449ff). Det kan se ut til at den revne kirken var en suksessivt ombygd stavkirke som endte som en tilnærmet tømmerkirke. Nåværende kirke skal være reist ”paa Løkken straks ovenfor [vest for] Kirkegaarden, hvilken i saa tilfelde ikke trænger til udvidelse”. Stavkirken stod inne på (nåværende) kirkegård, ”nær den vestre muren”, og tuftområdet ble etter nybyggingen benyttet til gravlegginger. Den gamle kirkegården hadde målene 67,5 (ø-v) x 47,5 (n-s) alen, dvs. 45,5x32 m, og den var delt i fire like store bolker med stier som skilte de fire fra hverandre slik at kirken ble stående midt i sti-krysset. Første kjente utvidelse skjedde i 1876, på begge sider av kirken slik at denne nå ble stående inne på kirkegården. Kirkegårdsmuren rundt utvidelsen ble bygd som kistemur, mens mot øst ble den gamle muren erstattet med den nye typen mur. I 1893 ble den gamle muren tatt ned og gjenoppbygd høyere. I 1915 ble kirkegården utvidet i full lengde mot elva i sør (Vikøy kyrkja 1938:10, 45ff). På 1950-tallet skjedde utvidelser mot nord og vest. Ca. 1330 lå det høvelig med skyldparter til mensa i tillegg til Presthusum, men ut over tienden lå det til fabrica kun en part i (4) Aksnes nedre, der det på Krossnes (se nedenfor) sto et kors med egen inntekt (BK 81b-82a). Innførselen 1330 bør leses slik at presten dro landskyld av Presthusum – ikke at bruket på dette tidspunkt var prestebol. Således i biskop Audfinns brev av 1329 om pavetiende fordelt på de forskjellige prester og kirker, mangler for tre kirkesteder presiseringen ”firir sik ok kirkiu sina luki prester”. I stedet heter det kun ”af Jona dale Vikoeyium ok Odda halfa mork” (DN I:206), hvilket trolig bør forstås som at det da ikke var egne prester ved disse kirkene. Ca. 1600 lå det en større skyldpart (18 merker smør, 2 lauper salt) i Kircheteg til kirken (JBB 224), muligens et bruk av kirkestedsgården. For øvrig lå det kun én annen part til fabrica. Rett ved kirken renner Kyrkjeelva ut i fjorden. Bnr. 2 av Vikøy kalles Holmen, men opprinnelig navn er Præstholm (NG 493). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)