VILNES, gnr. 54 Vilnes (Vilnes sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (Wilnes kirkia, BK 25a). Nåværende kirke bygd 1674 står på (gnr. 54) Vilnes på en høyde rett opp for fjorden. Den er en tømmerkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Den erstattet en eldre (stav-?)kirke som brant i 1673 etter lynnedslag (Loftheim 1963:169ff, Aaraas & al 2000a:273ff). Det ser ut til at nåværende kirke står på branntomta etter den eldre kirken. Ca. 1330 lå det noen få skyldparter til mensa, men kun én til fabrica (BK 25a). Prestebol er ikke nevnt. I jordebok for Bergen bispedømme ca. 1600 blir Vilnes betegnet som kirke i katedratikumlista, men den er ikke ført med landskyld til fabrica (s. 131), kun med to småparter til mensa samt tiendeinntekter (s. 132) og den lå da som anneks til hovedkirken på Askvoll. ”Ved Vilnæs Kirke findes 3 svære Bautastene” (Neumann 1836:256). Disse står fortsatt få meter rett vest for kirken og danner sammen med denne en korsform. Etter tradisjonen skal trollene i tre nærliggende fjell ha kastet steinene etter kirken da det første gang ble ringt med klokkene. På kirkegården står en stein som etter tradisjonen skal være fra grava til Atle jarl, mannen som øya der kirken står (Atløy) er kalt opp etter. Han var Harald Hårfagres mann i Sogn og Fjordane (Aaraas & al 2000a:273f). I fjorden vest for kirken ligger Kyrkjeholmen. Kirkegården er blitt utvidet i 1859, i 1874 (mot sør), i 1905 (mot nord) (Loftheim 1963:251ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)