VOLBU ST. BLASIUS, gnr. 34 Løken (Volbu sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 34) Løken i Volbu er i 1328 (ecclesia de Valobo, PN 24). Rundt 1620 ble den betegnet Blasij kiercke (St.S. 158) etter sin dedikasjon til helgenen St. Blasius. Egen prest ved kirken nevnes i 1316 (DN I:148). Volbu er blant de sogn som i de eldre tider omtales som herađ (Valboa herra, DN XIII:36), i betydningen grend eller bygd. Nåværende kirke står på Løken, også kalt Prestegården (NG 303), i nordenden av Volbufjorden. Arkeologiske undersøkelser i 1969 under koret ga funn av mynter fra 12- og 1300 tallet, mens bygningen trolig bør dateres til rundt 1200. Den gamle stavkirken med svalganger, som hadde rektangulæert skip og smalere, rektangulært kor, ble revet ca. 1830. Nåværende kirke ble reist på samme sted i 1831 (Jahnsen 1983:81f). I 1743 berettet sogneprest Herman Ruge at «Volboe annexkierke, fører navn af Blasii kirke, som bønderne contracte kalde Blaas kierke, og sige bønderne, at indtil min formands tid, som ikke fulgte gamle upriviligerede skikke, blev der altid holdt prædiken i denne kierke paa St. Blasii dag» (Røgeberg 2004:284). Rundt 1620 var Slidre hovedkirke med annekser på Lomen, Hegge, Rogne, Volbu, Fyrstrå, Øyjar (St.S. 146ff), og situasjonen var den samme i 1743 (Røgeberg 2004:185). Rundt 1620 ble inntektene for Rogne og Volbu kirker oppgitt samlet (St.S. 158). For det første betydde dette at begge kirker da sto uten egen prest og at messen dermed ble holdt av presten ved Slidre eller en kapellan (vicarius) der, men det betydde også at de to kirkene var avhengige av at allmuen sto for vedlikeholdet (St.S. 158). Inntil kirkegården i vest ligger Klukkarkjeldjordet. Tvers av veien for kirken, få titalls meter mot nord, er det en rune-R på ØK som trolig markerer en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert 12.11.13)