Beskrivelse fra lokalitet:
VOLL ST. MIKAEL (RENNEBU), gnr. 14 Hårstad (Rennebu sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 14) Hårstad, på en odde ut i Orkla. Middelalderkirken skal ha stått på en åkerlapp mellom nåværende kirke og misjonshuset/veien omlag 100 m lenger opp/nordøst, også på Hårstads grunn. Dette er i nedkant av der hvor det gamle fellestunet for Hårstad lå inntil utskiftingene i 1860-årene. Det er ikke kjent funn av skjeletter eller kister ved grunnarbeider og som kan bekrefte dette. Navnet Voll i Rennebu er i dag både et gårds- og et grendenavn, og navnet Vollagrenda viser således til en tidligere storenhet. Eldste omtale av kirken er i 1533 (y Rennebo Vols k:, OE s. 26), men trolig er presten nevnt i 1297 (sira Magnusi presti, DN II:40). Ifølge Schøning ble en stavkirke på Hårstad revet i 1660-årene og nåværende kirke, en tømmerbygning med Y-formet grunnplan, ble bygd i 1668-69. Sammendrag av kirkeregnskapene fra 1659-74 indikerer at nykirken ble tatt i bruk i 1669 ved hjelp av inventar fra den gamle. Den bevarte portalen fra stavkirken er datert til ca. 1120-50, og rester av en svalgang viser at denne trolig ble bygd til på 1200-tallet. Funn av bygningsdeler under restaureringen av nåværende kirke i 1952 gjør det sannsynlig at stavkirken hadde midtmast. I 1533 (OE s. 26) fantes det to kirker i Rennebu, i Vollagrenda (Hårstad) og i Flågrenda (Hol), og sistnevnte var da sognekirke (y Rennebo Vols k: dabit j øre, Sognekirken y Rennebo dabit j span). I 1589 nevnes kun en kirke i Rennebu (Renboe kircke ligger fra h:k: 2 mijll vdi søer). En innskrift i et missale innkjøpt 1532 viser at kirken i Flågrenda, som trolig ble lagt ned rundt midten av 1500-tallet, var dedisert St. Mikael, mens kirken på Hårstad var dedisert St. Peter. Dette finner støtte i en lokal tradisjon om at kirken i Flågrenda opphørte å eksistere på 1500-tallet. Det er således usikkert hvorvidt det Renneboo prestebord som blir omtalt i Domkapitlets jordebok i 1558 (NRJ V:32b) gjelder mensa ved Flå eller ved Hårstad kirke (Brendalsmo 2006:458ff m/ref.). Det er ikke belagt prestebol til Voll kirke i middelalderen. Schøning noterte i 1773 følgende om fornminner ved kirkestedet (I:212): “(…) de fleeste og anseeligste Høie (…) deels paa Gaarden Volls Marke (…) hvor tillige, adskillige Bautasteine have været oprettede, een staaende og 2de afbrækkede”. Det er ingen gravhauger eller -røyser å se på odden der Rennebu kirke står, ei heller oppe ved tunet på Hårstad/Utstuggu. Den nærmeste gravhaugen ligger tvers av elva Hurrunda, på nabogården Voll. Haugen kalles Korshaugen, og det skal ha stått et steinkors på eller ved den. Lokalt er det en tradisjon om at kirken stod ved gravfeltet på gården Voll, da det skal være gjort funn her ”som godtgjør at der har ligget en kristen begravelsesplass” (Brandt 1927:37). Trolig dreier det seg om funn av skjelettdeler fra overpløyde gravhauger. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelalderkirken skal ha stått på en åkerlapp mellom nåværende kirke og misjonshuset/veien omlag 100 m lenger opp/nordøst fra dagens kirke (ID 85288), også på Hårstads grunn. Dette er i nedkant av der hvor det gamle fellestunet for Hårstad lå inntil utskiftingene i 1860-årene. Det er ikke kjent funn av skjeletter eller kister ved grunnarbeider og som kan bekrefte dette. Navnet Voll i Rennebu er i dag både et gårds- og et grendenavn, og navnet Vollagrenda viser således til en tidligere storenhet. Eldste omtale av kirken er i 1533 (y Rennebo Vols k:, OE s. 26), men trolig er presten nevnt i 1297 (sira Magnusi presti, DN II:40). Ifølge Schøning ble en stavkirke på Hårstad revet i 1660-årene og nåværende kirke, en tømmerbygning med Y-formet grunnplan, ble bygd i 1668-69. Sammendrag av kirkeregnskapene fra 1659-74 indikerer at nykirken ble tatt i bruk i 1669 ved hjelp av inventar fra den gamle. Den bevarte portalen fra stavkirken er datert til ca. 1120-50, og rester av en svalgang viser at denne trolig ble bygd til på 1200-tallet. Funn av bygningsdeler under restaureringen av nåværende kirke i 1952 gjør det sannsynlig at stavkirken hadde midtmast.