Lokaliseringen er av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dagens kirkegård samt dette: VOSTER ST. OLAV, gnr. 5 Voster (Strand sogn). Eldste omtale av en kirke med sogn på (gnr. 5) Voster er i 1338 (Bonstrar kirkiu sokn i Ryiafylke, DN XII:89). Kirken er ikke nevnt i Stavanger bispedømmes jordebok så den må være lagt ned før dette tidspunkt. Intet er kjent om kirkebygning, i og med at kirkestedet ble lagt ned før 1620. Ifølge tradisjonen skal kirken ha brent i forbindelse med at to menn – som drakk litt vel mye under arbeidet – holdt på å tjærebre kirken. Det var meningen å bygge ny kirke i Voster men det ble det ikke noe av, selv om tømmer var hogd og fløtet over Vostervannet: «Det ligger ennå tømmerstokker i vannet som sank der» (Barkved 1939:79f). I 1450 utstedte fem biskoper, samlet i Bergen, avlatsbrev til de som på bestemte dager besøkte eller hjalp ecclesia beati Olavi regis et martiris de Wormster (DN IV:923), noe som kan tyde på at kirken hadde brent eller på annen måte var i behov av økonomisk bistand. Hvorvidt dette hadde sammenheng med at Stavangerbiskopen i tida 1449-50 hadde skaffet seg retten til store deler av gården Voster (DN IV:914-19), er vanskelig å si. Uansett finnes ingen skriftlig omtale av kirken etter denne tid. I 1450 (DN IV:917) avsto presten i Strand kirke for et tidsrom mensalgods i Voster til biskopen, hvilket antyder at Strand på denne tiden var hovedkirke og Voster anneks. Voster ligger på østsida av Vostervatnet, og trolig utgjorde samtlige av nåværende matrikkelgårder i området opphavsgården Voster. Betegnelsen «Vormstadbø» i 1375 (DN IV:504) viser da også til ei grend ved navn Voster (NG 233). I flere brev navngis forskjellige bruk av gården: «nædzstom husum i Warmnstabø, Duuahwsom i Vormstadbø i Vormsta, Dus i Vermster, Wørmstær i litla stofwa, i Dwhus oc i Nesta hus». (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkieksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo. RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)