VÅGÅ ST. PETER (hovedkirke), gnr. 66 Vågå prestegård (Vågå sogn). Vågå stavkirke står på (gnr. 66) Vågå prestegård hvis opprinnelige navn er Ullinsyn (NG 74). Den opprinnelige kirken, som rimeligvis kan dateres til midten av 1100-tallet, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I 1625-30 ble det bygd til tverrskip mot nord og sør og koret ble helt ombygd (Skrede 1964). I 1906 ble kirkegården sterkt utvidet, og den ble da avgrenset med store heller på kant (op.cit. s. 40). Om kirker generelt i Vågå skriver Schøning: ”Ligesaa berettes, i forrige Tiider, at have været paa Vaage, mange smaa Kirker, hvorefter, næsten i hver Fiærding, endnu fremviises, enten en gammel Nøgel, eller Dørre-Ring, eller andet saadant” (Schøning I:103). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det mulig at i tillegg til Ullinsyn også (dagens gnr. 70) Bratland og (71. 72) Kvarberg nedre og øvre har ligget til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Ved et makeskifte mellom presten på Vågå og Sandbumennene 1491 fikk Vågå kirkes mensa to skyldparter i gårder i Fron og Ringebu mot at Sanbumennene fikk tilbake en skyldpart i Sandbu, og Vågåprestene skulle lese tre messer årlig på Sandbu slik det hadde vært vanlig fra gammelt av: ”som mæssæboghen vth visthæ til fornæ ath presthen aff Vlenshoff burdhæ ath haffuæ mæssæ i Sanbo wor nw thet waar saatemaal i dannemenss a hørendhe ath presthen a forde Wage haffuæ mæssæ i Sanbo som gammelth haffuer wareth tridiæ dag jwlæ tridiæ dag paaske ok sancti Olaffz dagh for gamlæ gaffuer” (DN II:966). Brevet antyder at kirken på Sandbu lenge hadde hatt status av gårdskapell (oratorium), men at Sandbumennene hadde kjøpt seg noen årlige messer i kapellet. Vest for kirken heter det Prestberget, i sør Pressmoen. Det som tidligere var et bruk av prestegården, men som nå er del av Vågå sentrum, kalles på ØK Kjøpanger – muligens en peker til et tidligere kaupsted. Prestegården skal på et tidspunkt ha vært tingsted for gjeldet (Schøning I:37), noe som vises ved de mange henvisninger i brev til tingsamlinger på stedet (se nedenfor). 1743 var Waage hovedkirke med annekser på Zæl (eller Breedenbøigden kaldet) og i Hedahlen (Røgeberg 2004:301, 332). 19. januar 1500 var biskop Herman trolig i visitas på Ullinsyn (DN II:1010), og biskop Magnus var paa Voge y vor retthe viciteringh 15. januar 1527 (DN III:1106). Rett ved kirkegården stod 1775 restene av to bautasteiner (Schøning I:38). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).