VELLE (ØRSTA) HELLIGE KORS, gnr. 15 Velle (Ørsta sogn). Eldste omtale av kirken er i 1385 (Oerstr kirkiv, DN III:463). Den første kjente kirke på (gnr. 15) Velle var en stavkirke, på et sted som i dag kalles Vallabakken. Tverrskip i stavverk mot nord og sør var blitt bygd til før 1685, slik at den fikk korsformet grunnplan, og den ble dette året oppgitt med følgende mål: skipet 19,8x8,7 m, tverrskipene hadde et tilsvarende flatemål, våpenhuset i vest målte 4,3 m i kvadrat. Også våpenhuset var i stavverk. Kirken hadde på dette tidspunkt innganger til skipet fra vest, til tverrskipene fra nord hhv. sør og til koret (trolig) fra sør. Trolig har den eldste planløsningen hatt rektangulært skip med smalere, rektangulært kor – muligens mye lik det en fortsatt finner ved Kværnes kirke. I 1665 var takrytteren blitt sterkt skadet som følge av lynnedslag og måtte nybygges. I 1766 ble kirken omtalt som følger: ”Ørsten Kirke, som ligger paa en høi Bakke imellem tvende Elve-Greene, har altsaa en meget behagelig (…) Situation (…) Kirken bestaaer kun af Staver, men er dog opbygt i Form af et Kors, og indvendig meget vel prydet med Malning, Forgyldning og Billedhugger-Verk, især hva Alter-Tavlen angaaer; saa at den med Billighed bør ansees for een af vore smukkeste Kirker”. Kirken ble revet i 1864 etter at nåværende kirke var blitt til dels ferdigstilt noen titalls meter mot nordøst, delvis på utsiden av den gamle kirkegården. Kirkegårdsmuren i stein ble lødd samtidig med byggingen av nykirken. ”Frå ferdavegen med Kyrkjebrua nådde heile området med kyrkjetuft og kyrkjegard ikkje stort lenger opp enn forbi våpenhuset i den nye Ørsta kyrkje”. Kirkegården er utvidet mot nordøst en rekke ganger (Ørstavik 1972, 1990, Myklebust 1933:85ff, Strøm II:240). Dedikasjonen etter AB 136 (1432) og DN XXI:995 (1553). I 1358 må Ørsta kirke ha vært uten egen prest, og således annekskirke, da et brev ble skrevet i kirkivgardenom i Oerstr av sogneprestene i Volda og Herøy (DN III:463). I 1589 lå Ørsta som anneks til Volda og skulle ha tjeneste hver tredje helligdag (Thr.R. 62), likeså i 1766 (Strøm II:217). Et stykke opp/nordøst for kirken heter det Kyrkjehaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkrgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)