ØVRE RENDAL, gnr. 16 (=46) Midt (nordre) Høye (Øvre Rendal sogn). Det finnes ingen skriftlige kilder fra middelalderen som med sikkerhet kan opplyse om på hvilken gård Øffre Rinndal kircke eller også Øffre Rindal/S. Simons kircke i øffre Rinddalen stod. Nåværende Øvre Rendal kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan reist 1759 og vigslet to år seinere (Solum 1959:14), står på (gnr. 46) Midt Høye. I praksis står den i grenseskillet mellom de to matrikkelgårdene Midt Høye og (17=47) Berset. De forskjellige matrikkelgårder som i dag har sine gårdsvall på og rundt det mektige platået der nåværende Øvre Rendal kirke står, har nok i vikingtid/tidlig middelalder utgjort èn gård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Midt Høye og Berset også (dagens gnr. 15=45) Søndre Høye, (14=47/5) Prestegården og (13=43) Berget kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Muligens kan Berge ha vært navnet på opphavsgården, og det yngre navnet Høye kan henspeile på topografisk nærhet til gravhauger (jfr. NG 370, *Haugr). Hvorvidt middelalderkirken stod på samme sted som den nåværende, er usikkert men ikke usannsynlig. En gammel kirkenøkkel skal være pløyd opp i åkeren på Berset (Solum 1959:15). En sterk indikasjon på at Øffre Rindal/S. Simons kircke i øffre Rinddalen stod på dette platået er den skyldpart (3 huder) i Berg i øffre Rindall som på 1570-tallet lå til mensa ved Åmot hovedkirke (St. 196), og parten ble i tillegg ført først i fortegnelsen over mensalgods. At denne parten kan representere et tidligere prestebol sannsynliggjøres ved at den residerende kapellan som rundt 1650, etter en kongelig forordning av 1638 kom til Øvre Rendal, fikk bosted på Søndre Høye (Solum 1951:14). Den tidligere prestegård (Prestegården), hvis opprinnelige navn er Vangen, skal være lagt ut av Berget i 1747. Den var i bruk fram til 1881 da Opstu Bergset ble ny prestegård (Solum 1959:37). Også (14/15=47/15) Enkegården (Enkesædet), rimeligvis en driftsenhet for presteenker, er lagt ut av Berget (NG 370). Et annet argument for at dette kirkestedet huser St. Simons kirke, er det lille krusifikset fra rundt 1300. Det finnes nemlig ingen tradisjon om at dette skulle ha kommet fra en annen kirke. Rendal ble eget prestegjeld 1741 (Solum 1951:20), med sogneprest og hovedkirke på Berget/Høye. Ifølge lokal tradisjon skal engstykket Graven på Prestegårdsjordet ha blitt kirkested etter at en kirke på (25=55) Nordset tvers av dalen for Høye/Berget ble lagt ned. Graven lå likevel for utsatt til mht. flom, slik at kirkegården ble oversvømmet, kirken ble undergravd av vannet og det gikk råte i kirketømmeret, og man bestemte seg derfor for å flytte kirkestedet opp dit det er nå (Solum 1951:13, 1959:14). Det finnes også en annen variant av tradisjonen og der Graven kun skal ha vært gravplass (Solum 1959:33). Muligens kan denne siste varianten være mer i overensstemmelse med en historisk hendelse, at bygda på et tidspunkt har hatt behov for en hjelpekirkegård. Sett i forhold til de årstall som oppgis, må Graven i så fall ha fungert en periode fram til nåværende kirke ble bygd 1759, og det kan være i forbindelse med nybygging og det forhold at Øvre Rendal ble eget prestegjeld at man så mulighet til å utvide en eldre og alt for liten gravplass oppe rundt nykirken. (Kildegjennomgang til registrering av middealderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)