Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: KAPELLET PÅ ØVRESET, gnr. 9 (=86) Sætre øvre (Breim sogn). Offuerszett copell er bare nevnt ca. 1600 i jordebok for Bergen bispedømme, og da kun i oversikten over tredjeårskatedratikum – ikke i oversikten over tiende og/eller landskyld (JBB 77, 99-104). Fraværet av tiende og landskyld viser at dette ikke er en tidligere høgendeskirke, men et seinmiddelaldersk kapell eller bønnehus reist for et spesielt formål. Inntektsgrunnlaget for kapellet bør således ha vært gaver av votivkarakter, eventuelt ved en sjelden messe. I registeret til JBB er det ikke anført på hvilket gårdsnummer dette kapellet skulle stå, og Rygh – som ikke har benyttet denne kilden – omtaler ikke kapellet på ”Øvresete” (Offuerszett). Ifølge lokal kunnskap bør det dreie seg om et kapell på (gnr. 86) Sætre øvre. Muligens kan dette ha vært et bønnehus for veifarende, da en av hovedveiene mellom Nidaros og Bergen gikk gjennom Breim. På et tidspunkt etter ca. 1600 ble bygningen flyttet til (6) Sårheim og der benyttet som stabbur, før det i 1944 ble solgt og deretter gjenoppført på Asker museum utenfor Oslo (Aaraas & al 2000a:156). Ifølge lokal tradisjon skal kirken ha stått ”uppe på ein haug ovanfor Øvreset-tunet og skulde vera sværande liti. Ei segn segjer at der som eit sers hende eingong vart gravfesta tri lik der” (Aaland 1935:130). Ute på odden der Gloppenfjord møter Nordfjord ligger Kyrkjeteigane under bl.a. (86) Sætre øvre (AQ 087-5-1). I NG (s. 484) er de ført som eget gnr. (50=127), men trolig er dette eiendomsteiger under en av kirkene i bygda – stedet der bygningsmateriale ble hentet. Rett ned i øst heter det Kyrkjeteigvika. På gården er det gjort gravfunn fra folkevandringstid og særlig vikingtid (Aaland 1935:56f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Offuerszett copell er bare nevnt ca. 1600 i jordebok for Bergen bispedømme, og da kun i oversikten over tredjeårskatedratikum – ikke i oversikten over tiende og/eller landskyld (JBB 77, 99-104).
På et tidspunkt etter ca. 1600 ble bygningen flyttet til (6) Sårheim og der benyttet som stabbur, før det i 1944 ble solgt og deretter gjenoppført på Asker museum utenfor Oslo (Aaraas & al 2000a:156).