ØYE, gnr. 61 Prestgarden (Øye sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Øye kircke, Thr.R. 69f). Nåværende kirke står på (gnr. 61) Prestgarden, et bruk av opphavsgården Øye. Kirken står på nordsida av Surna rett øst for der den munner ut i Surnadalsfjorden. Landskapet i dalmunningen er svært meandrert. I andre halvdel av 1600-tallet hadde kirken korsformet grunnplan. Hvilken byggeteknikk det var for korsarmene mot nord og sør er noe usikkert, men i alle fall østre og vestre korsarm var i stavkonstruksjon. I vest var det et våpenhus, men kirken hadde ingen takrytter. I 1724 ble det reist en tømmerkirke med langstrakt, åttekantet grunnplan, takrytter og skrifthus – trolig på samme tuftsted som den foregående kirken. I 1855 kjøpte almuen kirken av de private kirkeeierne og en lang diskusjon om kirkene i bygda tok til. Først i 1871 ble nåværende kirke vigslet på samme tuft som der de to eldre kirkene hadde stått (Hyldbakk 1957:122ff, 1959:115ff). I 1589 var Øye anneks til Stangvik hovedkirke (Thr.R. 69f), og i 1704 ble Øye skilt ut som eget prestegjeld (NG 417). Før dette må stedet likevel ha hatt en residerende kapellan, for (nåværende 61) Surnadal prestegård er fra 1667 belagt som prestebol (Øye Præstegaard, NG 418). Øye var en temmelig stor gård i 1432 og erkesetet ser ut til å ha hatt det meste av den (AB 112), i 1533 ble bortbygslet drøye 6 spann (OE 39). Bnr. 1 av (63) Øye ytre heter Klokkargarden, en sandbanke under Prestgarden heter Prestøya. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)x