ØYFJELL, gnr. 3 (=106) Skolås (Øyfjell sogn). Nåværende kirke står rundt 100 m sør for tunet på (gnr. 106/2) Kyrkjebø under (106) Skolås. I 1665 og 1723 het det Skaalaass med Kirchebøen (NG 453). Muligens har samtlige av sognets gårder i denne fjellbygda mellom Høydalsmo og Rauland utgjort en opphavsgård, og der navnet kan ha vært Elgjafjall eller Elgjarfjall (NG 452), jfr. også det forhold at kirkeregnskapet 1574-77 ble undertegnet av bl.a. Gunder Øfield Kierckewerge till Øfieldtz Annexa (St. 218). ”Føre svartedauden skulle Øyfjell heite Solheim sokn. Dette namnet finn ein ikkje i skriftlege kjelder, men ein har minne om namnet i stadnamn som enno er i bruk, i segner og i gamle stev. Ei li i Kyrkjebøjordet heiter enno Solheimslid. Solheimskleivi er namn på ei kleiv mellom Volhovd og Kyrkjebø, der den gamle vegen gjekk. I Bergestigmarki ligg Solheimstaul. Og i eit av dei gamle stevi – oppskrive av Hans Ross i 1877, heiter det: ’Dæ va Tone Øyfjell, ho såg seg yvi Soleheimi…’” (Fundlid u.å. s. 1). På 1590-tallet holdtes det tjeneste i kirken kun åtte ganger i året (JN 379). Ifølge Hauglid (1973:184, 198, 352) kan den bevarte portalplanken fra Øyfjell stavkirke dateres til første halvdel av 1200-tallet, og sannsynligvis er de to bevarte maskehodene samtidige med portalen og kan ha hørt hjemme i korbueåpningen. Denne kirken sto fortsatt i 1668 da det het at ”Kierken var opført av stav-verk og som sædvanlig omgiven av svaler”. I 1826 ble kirken revet og en ny kirke reist på tuftene av den gamle og innviet 1833 (Fundlid u.å. s. 2ff). Rett ned for tun og kirke i vest renner Kyrkjebekken, som lenger sør skifter navn til Kyrkjebøbekken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegråder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)