ØYMARK STA. MARIA OG ST. MIKAEL, gnr. 109 Øyestad (Øymark sogn).Kirken står på (gnr. 109) Øyestad tett ved grensen mot (110) Kirkeby i sør. En stavkirke ble i 1725 erstattet av en tømmerkirke, og denne brant i 1875 og ble erstattet av dagens kirke i 1879 (NK 82). Kirken fra 1725 ble trolig reist på samme sted som der stavkirken hadde stått, mens dagens kirke ble bygd ca. 75 m vest for den gamle kirketomten i den vestligste del av dagens kirkegård. I 1401 ble prestbolet ført som Prestboleth Øyarstader og med skyldstørrelse (RB 152), rimligvis et bruk av kirkestedsgården, og på 1570-tallet lå dette som bygselpart til mensa ved Aremark hovedkirke (St. 25). Utfra lokaltopografi, navnetyper og gårdsgrenseløp må iregnes så vel Øyestad som Kirkeby til opphavsgården i tiden da kirken ble reist, samt muligens også (105. 106) Sandtorp nedre og øvre. Trolig er det her som ved Aremark kirke at opphavsgårdens navn er tapt, eller at det også her kan ha vært etter innsjøen, i dette tilfellet Øyji. I 1400 het det at det skulle gjøres åbud på prestbolet men ikke hvor ofte, at biskopen under visitas skulle lligge her ij neter og at han tok 4 huder i katedratikum (RB 563). Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 82). Rett ut for kirken ligger Tyvholmen, og ut for Kirkeby ligger Kirkebyøya. 1,3 km sør-sørvest for tunet på dagens Kirkeby og helt sør på Kirkebys gårdsvall, øverst på en flat ås, finnes lokalitetsnavnet Kirkehaugen. Navnet kan i dette tilfellet eventuelt ha sitt utgangspunkt i åsens form, for det er en temmelig bratt og skarp ås. Stedet er ikke egnet som tunområde, så en eventuell flytting i middelalderen av et eldre tun med kirke er svært lite sannsynlig som forklaring av navnet. Rett nord og øst for åsen finnes dessuten navn etter de tapte gårdene Gjøngerud og Granerud, hvilke også antyder et område mindre egnet for et tun fra yngre jernalder eller tidligste middelalder. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)