Å DØPEREN JOHANNES (ÅFJORD), gnr. 58/1 Å (Prestegården) (Å sogn). Nåværende Åfjord kirke, en panelt langkirke i tømmer bygd 1879, står på (gnr. 58) Åfjord prestegård hvis opprinnelige navn er Å. Eldste omtale av en kirke på Å er i 1329 (DN III:151), dedikasjonen er etter DN XII:569. Muligens ble det bygd ny kirke på Å rundt 1676: i kirkeregnskapene for 1674-76 dukker det plutselig opp en gjeldspost på drøye 332 riksdaler, hvilket er nesten tre ganger så mye som kirkens inntekter det året (1676). Men det er også mulig at det dreier seg om større reparasjonsarbeider, lik de vi finner i 1684 og særlig 1715. Schøning (I:283), som var på stedet i 1774, hevdet at kirken brant i 1766, hvilket er feil: Å kirke brant 28. januar 1770, 8. mars var det besiktigelses- og takseringsforretning, og i juli to år seinere ble nykirken vigslet. Kirken fra 1772 var en langkirke med tårn i vest og sakristi i øst. Denne ble i 1879 erstattet av en langkirke av tømmer, og gammelkirken ble revet året etter. På et foto i jubileumsboka fra 1979 vises de to kirkene fra 1772 hhv. 1879 å stå vegg i vegg inne på kirkegården. Men det er litt uklart hvorvidt kirkene bygd før 1772 stod på dette samme stedet, papirene fra besiktigelses- og takseringsforretningen uttrykker svært klart at det var ønskelig å flytte kirkestedet når den nye kirken skulle bygges, slik at den ble mindre utsatt for storm og uvær. Men samtidig ble prestegården bygd opp på sitt gamle sted og kirke og prestegård ligger fortsatt vegg i vegg, og dermed er det sannsynlig at kirken også ble stående i samme området. På kirkegården ses i dag tydelig en forhøyning midt mellom kirken og kirkegårdsmuren på sørsida, hvor den forrige kirken sto (Brendalsmo 2006:402ff m/ref.). Eldste omtale av et prestebol til Å kirke er i 1661 (s. 90), men siden Åfjord var residerende kapellani under Viklem fram til 1588 bør prestebolet være eldre enn dette. I 1588 ble Åfjord eget sognekall (Dybdahl 1989:157), og i 1589 kaltes prestegjeldet Aafiord. Kirken på Å er da som i 1774 (Schøning I:324) og i 1898 (Helland 1898:22) hovedkirke, med Jøssund kirke som anneks. Det finnes en lokal tradisjon om en (formodentlig) kristen gravplass på ei slette ved elva rett ned for kirkestedet, på “Skålen” ved Norddalselva hvor idrettsbanen nå ligger. Elva forandret engang løpet pga. sterk isgang, og da bredden ble undergravd så skal tre kister ha falt ut og drevet med strømmen. Dette skal ha skjedd rundt 1780 i følge en kilde (Nesheim 1979:128). En mulig forklaring på kistene ved elva, dersom de stammer fra en kristen gravplass, kan være at de var en del av en nyere tids spesialgravplass. Rett ned/sørøst for kirken heter det Prestholmen, og kort vei mot nordvest heter det Prestlia. Når det gjelder fornminner i området noterte Schøning (I:326): “(…) en Plads, beliggende ovenfor Prestegaarden (...) der forefundet Steen-Røser og Kiæmpe-Haue”. Klüwer (1823a:86) tilføyer: “Fra Aafjordens Kirke og sydefter til Ørelandet findes næsten ved hver Gaard en Hoben Kæmpehouge, for det meste oplagte af Kampestene”. Kirkegården ble utvidet i 1832, 1857, 1868, 1880, 1900, 1928, 1953 og 1973. I 1857 ble det bygd gråsteinsmur som hegn. På en grav fra 1873 står fortsatt et lerketre (Frøyen & al 1979:128f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)