ÅKRE, gnr. 15 Åkra (Åkre sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 15) Åkra er i 1392 (Akra kirkio, DN IV:609), men prest på stedet nevnes allerede i 1301 (sira Hakon a Akrom, DN IV:50). Middelalderkirken var trolig en stavbygning. I 1674 omtales en kirke på stedet som meget brøstfeldig, og større reparasjoner gjøres. I løpet av 1820 rives den gamle kirken, som enten er en over årene totalt ombygd stavkirke eller en tømmerkirke reist rundt 1600. Ny kirke – den nåværende – stod ferdig seinere samme år. I 1852 ble kirken forlenget noe mot vest, og i 1899 fikk den tilbygd sakristi i øst (Ytreland 1970). Rundt 1620 var Falnes hovedkirke med annekser på Bokn, Ferkingstad og Åkra (St.S. 128f). I 1908 ble det diskutert kirkegårdsutvidelse, og det ble hevdet at en måtte grave opp «den gamle teigen» – hvilket må bety at nåværende kirke er bygd noe til side for den forrige. Det nevnes samtidig at kirkegården burde utvides vestover, «så kjem heile gravplassen til å hanga saman». I stedet ble kirkegården utvidet østover, på østsida av den gamle veien som tydeligvis gikk tett opp mot kirken i øst (nåværende RV 47). I 1936 ble kirkegården utvidet ytterligere mot øst. Den gamle kirken står fortsatt, men kirkegården gikk ut av bruk i løpet av 1940-årene. Åkra var i seinmiddelalderen i det store og hele odelsgods (Bjørkvik 1999:14). 15. mai 1301 var biskop Arne på visitas på Karmøy og gjorde opp regnskap for prestene på Avaldsnes, Bø, Torvastad og Åkra (DN IV:50). Kyrkjevegen løper fra stranda og øst opp langs kirkegårdens sørside, og Prestavegen løper fra øst mot kirken på nordsiden. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)