ÅLFOTEN, gnr. 6 (=115) Myklebust (Ålfoten sogn). Ålfoten er et fjordnavn som så er gått over til bygdenavn (NG 406). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (kirkian j Olmfota, BK 17a). Nåværende kirke på (gnr. 115) Myklebust er muligens bygd i 1678 – mer sannsynlig i 1620 (Austrheim & al 1978). Denne erstattet hva som nok var en stavkirke fra middelalderen, da det er observert ”fotenden av ein stav 14 cm l. i blåleire djupt i grunnen” (Aaland 1939:71). Det er funnet graver under nåværende kor, men det synes samtidig som om grunnen under dette koret på et tidspunkt er blitt senket slik at flere graver er fjernet. Hvorvidt nåværende kirke er reist på samme sted som den foregående, men at nåværende kor ble bygd inn over den eldre kirkegården – eller om nåværende kirke er bygd noe til side for den eldre, er usikkert (Austrheim & al 1978). Ca. 1330 lå det fint lite skyld til mensa og kun 7 kyrlag (BK 17a). Til fabrica lå det ca. 1600 kun én landskyldpart, samt inntektene av 1 kirkeku, 8 geiter og kirkeparten av tienden, og kirken lå da som anneks under hovedkirken på Eid (JBB 106). I 1743 var Davik hovedkirke med annekser på Rugsund og Ålfoten (Løyland 2006:321). Eldste kjente kirkegårdsutvidelse er rundt 1900. Da ble det påført masser i forbindelse med nybygging og kjellere på Myklebust: ”Kyrkjevegen gjekk då austanfor og nordanfor kyrkja”. I 1924 ble en del av kirkegården påført ½ m masse. Neste store utvidelse var i 1930; da ble veien etablert vest for kirken og gravplassen utvidet mot øst. Siste store utvidelse var mot øst i 1971 (Austrheim & al 1978). På gården er det gjort gravfunn fra eldre jernalder, folkevandringstid og vikingtid (Aaland 1939:183). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)