ÅLHUS (JØLSTER), gnr. 69. 70 Ålhus (Ålhus sogn). Eldste omtale av kirken er i 1339 (Olhus kirkiu, DN IX:116), av presten i 1322-23 (prestr a Olusum, DN VII:98). Nåværende Ålhus kirke står på gnr. 69, som vel er Ålhus nedre, den (tidligere?) prestegården, på ei slette rett ved der Ålhuselva/Hegreneselva munner ut i Jølstravatnet. En middelaldersk stavkirke fikk rundt 1660 tilbygd et vesttårn. Det meste av kirken ble revet og nybygd i 1795, men et tilbygg av tømmer – yngre enn stavkirken men bygd før 1795 – ble stående og utgjør koret i nåværende kirke. Fra den eldre kirken er det bevart ei dør med beslag som viser til 12- 1300 tallet (Aaraas & al 2000a:234ff). Det gis inntrykk av at steinalteret i nåværende kirke er det middelalderske alteret, men trolig er dette remontert. Nåværende kirke skal likevel være reist på samme tuftsted som stavkirken, i og med at nåværende kor er koret fra før 1795. På 1600-tallet viser regnskapene at kirken ble ”skordet opp” jevnlig (Øvrebø & Apneseth 1995:21). Ifølge lokal tradisjon skrevet ned rundt 1750 skal den eldste kirken på Ålhus ha stått ”ovenfor der, hvor den nu staar, omtrent 200 skridt derfra, hvor der er en myr og meget fugtigt; den synes at have havt en saare liden kirkegaard, og man vil efter sagn vide, at ogsaa kirken var saare liden” (Sandal 1901:101f). Ca. 1330 mangler sidene der landskyld og tiende til Ålhus kirke skulle vært (Halvorsen & al 1989:12). I jordebok for Bergen bispedømme er det en uoverensstemmelse mellom katedratikumlista (s. 77) og fortegnelsen over landskyld og tiende i Jølster prestegjeld (s. 124ff) mht. antall kirker. I katedratikumlista er det kun en kirke i gjeldet (Ålhus), mens Helgheim da ligger i Askvoll prestegjeld (Askvoll, Helgheim, Vilnes, Urnes, Hylestad, Bud). I fortegnelsen over prestegjeldene er fordelingen følgende: Ålhus m/Helgheim, og Askvoll m/Vilnes, Øn, Bud og Hylestad. I 1743 var Ålhus hovedkirke med anneks på Helgheim (Løyland 2006:312). Kirkegården ble utvidet mot øst i 1858 og mot sør i 1921 (Øvrebø & Apneseth 1995:79f). ”Ikke langt fra Hegrenæs-Elvens udløb ligger Ruinerne af det gamle Aalhuus-Slot, om hvilket Torfæus fortellæller, at det har været beboet af Audun Hugleikssen, med Tilnavn Hestekord, der levede i Erik Præstehaders Tid. Bygningen har været 30 Alen i Længde og 24 Alen i Bredde. Paa den nordre Side synes der at have gaaet Grave om denne Borg, og mod Søen sees endnu tydelig en Befæstning af Stene, der strækker sig du over Borgens Tomt i tvende bøiede Linier, indtil den naaer hine Grave mod Norden, over hvilke en forhøiet Jordvold viser, hvor Indgangen til Slottet eller til dets Gaard har været. Af Ringmuren mod Sønden er intet andet end Grundvolden tilbage. Murene af denne Borg have endnu i Aaret 1760 været over en Mands Høide, og man saae da, hvor Vinduerne havde været, saavelsom de tvende Døre, en i Øst og en anden i Vest, af hvilke, efter Sagnet, den ene skal være den, der nu tjener som Hoveddør i den nærliggende Aalhuus Kirke. Senere blev den største Deel af disse Mure nedbrudt til Kirkens og Kirkegaardsgjærdets Brug; og i Aaret 1830 blev næsten alt det Øvrige borttaget til Brobygning, saa at der nu er lidet tilbage af denne mærkværdige Fortidslevning” (Neumann 1836:258f). I 1934 ble det ved jordarbeider funnet skjelettrester nede på borgtufta, men trolig stammer disse fra 1600-tallet da stedet ble brukt til rettersted. Rett opp for Kirkenausta, på vei opp mot kirken, heter det Korsa, en antydning om et tidligere kors i friluft. I Prestegardsåkeren ble det før 1810 funnet en av de ”heilage kvite steinar” (Øvrebø & Apneseth 1995:12f, 79). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)