• 85977

    id
    • 85977
    navn
    • Årdal kyrkjestad
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    informasjon
    • LÆGREID (ÅRDAL) ST. BOTOLF, gnr. 6 Lægreid (Årdal sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (Ardals kirkiu/kirkian j Ardale, BK 38a, 41b), av prest i 1322-23 (sira Dagfinner i Aardale, DN VII:98). Nåværende kirke står på (gnr. 6) Lægreid, på auren ved sørbredden av Hæreidselvi der denne munner ut i Årdalsfjorden. Kirken ble reist i 1867 til erstatning for en stavkirke revet samme året før nybygget sto ferdig. Stavkirkens tuft var få meter (4-5 alen) vest for nåværende kirke. Portalene fra stavkirken er bevart og gir grunnlag for en datering til andre halvdel av 1100-tallet. Stavkirken hadde ved rivingen rektangulært skip (16x7 m) og smalere, rektangulært kor (5,4x4,8 m), og den var treskipet. Både skip og kor var blitt forlenget i løpet av middelalderen, og koret hadde trolig tidligere apsidal avslutning. Tårnet i vest var middelaldersk men yngre enn skipet, og det praktportal i vest er datert til kort etter 1200. Skipets sørportal er tapt, men trolig var den av type som var vanlig kort før 1150 (Skrede & al 1967, Sogelaget 1978, Anker 2000:92ff). Ved rivingen av stavkirken ble det funnet 191 mynter og brakteater under kirkens golv, og de eldste er datert til første halvdel av 1200-tallet (Heiberg 1970:32). Dedikasjonen er etter Rygh (NG 53), muligens fordi den ene av kirkens tre alterfrontaler har denne helgen som motiv (jf Heiberg 1970:32). Før ca. 1340 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica (BK 41b-42a), derunder 12 mmb til mensa j æfra tuni a Læghræidi j Lofstofu jord vid prest husum, hvilket bør forstås slik at presten på Lægreid ikke hadde et eget bruk men kun noen få bygninger på gården. Jf. de på samme sted omtalte prest husum (BK 42a). Ca. 1600 lå Lægreid som anneks til hovedkirken på Tønjum (JBB 150ff). ”Udenfor Aardals Kirkegaard staar [en Bautasteen]” (Neumann 1836:252). ”Gamle kyrkjegarden var innestengd av ein låg steinmur, og utanfor for sørsida av kyrkja, stod ein bautastein” (Sogelaget 1978:745). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:52:20Z
    kommune
    • 4643
    kulturminneId
    • 85977
    antallEnkeltminner
    • 3
    lokalId
    • 85977
    lokalitetsart
    • 20103
    lokalitetskategori
    • L-KRK
    målemetode
    • 82
    versjonId
    • 20210217
    nøyaktighet
    • 500
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2002-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    datafangstdato
    • 1999-08-05T00:00:00Z
    opprettet
    • 2004-02-06T19:52:20Z
    oppdateringsdato
    • 2022-04-19T13:48:17Z