SAURÅS (ÅSANE), gnr. 90 Saurås (Åsane sogn). Kirken fra seinmiddelalder og tidlig nytid var etter all sannsynlighet en trekirke. Det lå ingen landskyld til kirken på 1600-tallet, og gårdene i området sognet til Hamre kirke. Bygningen ble vedlikeholdt ved gaver. I 1795 ble det bygd ny kirke på stedet, en murbygning med rektangulært skip og smalere, rettavsluttet kor. Denne brant i 1992 og kirken ble gjenoppbygd på de gamle murveggene (NK I/1:82f). Ifølge lokal tradisjon ble steinkirken av 1795 bygd ”utenpå” den eldre trebygningen, slik at denne kunne brukes fram til den nye sto ferdig (Litleskare 1931:14f). Av tingprotokoll nr. 5 for Nordhordaland i 1655 samt seinere kirkeregnskaper framgår det at det da ble foretatt en større reparasjon på Åsane kirke: nytt tak ble lagt og det ble reist nytt kor – i tømmer. Rimeligvis var kirken på dette tidspunkt en skrøpelig stavbygning. I andre halvdel av 1600-tallet blir kirken ved flere anledninger omtalt som kapell, uten landskyld men med gode inntekter i form av gaver og husdyr, og det ble holdt tjeneste omtrent like ofte ved Åsane som i de øvrige annekser under Hamre kirke (Litleskare 1931:12ff). Litleskare (1931:20ff) har argumentert godt for at Åsane kirke i seinmiddelalder og fram til andre fjerdedel av 1600-tallet ble betjent av kapittelprestene ved domkirken i Bergen en gang eller to i året, og deretter fra Hamre kirke, selv om Hamre hele tiden hadde vært hovedkirke for Åsane. At kirken ikke dro landskyld samt mottok store gaver i tidlig etterreformatorisk tid (lovekirke), kan dessuten peke i retning av at den var en av de gjenlevende høgendeskirker. Før 1795 var det en liten gravplass rundt kirken, omgitt av en steinmur. På 16- og 1700 tallet var det bare barn og ungdom som ble gravlagt her – de voksne ble ført til Hamre. Etter 1795 ble gravplassen utvidet mot nord og vest, og i 1812 mot øst; ytterligere utvidelser skjedde i 1853, 1878, 1890, 1929 og i flere omganger etter 1945 (NK I/1:91f). Et boligområde få hundre meter øst for kirken heter Kyrkjekrinsen, og et veistykke en drøy kilometer mot sørvest heter Prestestien. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)