ÅSERAL (ÅBØ), gnr. 3 Under Berget (Åseral sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 3) Under Berget noe opp for nordenden av Ørevatn er i 1328 (ecclesia de Azerol cum capella, PN 24), og sognet nevnes i 1413 (DN IV:792). Gårdens gamle navn er Åbø (Aabøe kierche i Aasserald, St.S. 235). Begge navn er utpregede delingsnavn, og trolig er Åseral navnet på den gamle storenheten eller innmarkskomplekset som i dag kalles Kyrkjebygda (jf NG 134). Det capella som nevnes i 1328 er muligens den arkeologisk belagte kirkebygningen på (13) Åknes (Stylegar 2001). Avstanden fra Under Berget og opp mot nordøst til Åknes er om lag 17 kilometer i luftlinje. Ca. 1620 var Bjelland hovedkirke med annekser på Grindheim, Finsland, Åbø (Åseral). Kirketienden i Bjelland og Grindheim ble da svart som reide i form av skinn, mens prestetienden fra Bjelland samt anneksene på Grindheim, Finsland og Åseral (Åbø) ble svart som reide i form av smør, ost, sauer og lam (St.S. 234f). Åbø kirke var anneks under Bjelland i 1506 (DN VIII:469) og trolig også allerede i 1413 (DN IV:792). Trolig var det prestebol til kirken på Åbø i tida før Svartedauden og andre pestbølger: I 1617 lå 3 huder i skyld med bygsel i Under Berrig [og kaldes samme Aabøe] til mensa ved Bjelland kirke (Liestøl 1976:125), og ved en grensegang i 1720 vitnet Olav Knutsson Austegard (f. 1638) at han hadde hørt fortalt at «forfædrene paa Smeland gav presten som boede paa [gnr. 3] Underberg den støel Tiønnestøl, dog ey lenger enn de lefvede paa begge sider» (Liestøl 1976:125). Et bruk av Under Berget heter (3/13, 16) Krossen – en antydning om et tidligere kors i friluft. På to steder i elva ned mot Ørevatn heter det Presteøyna. Det ser ut til at det tidligere var et større gravfelt på odden vest for kirken og nedover langs elva (jfr. Liestøl 1976:124). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Kyrkja er nemnd i 1327. Kyrkja blir somtid kalla Åbø kyrkje i dei gamle kjeldene. Ein messingkalk frå middelalderen blei funnen på gravplassen i 1930-åra.