• 86063

    id
    • 86063
    navn
    • Høytorp fort (etabl. nr. 012501)
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    informasjon
    • Etter at grensebefestningene mot Sverige ble nedlagt som følge av Karlstadforhandlingene i 1905, ble det vedtatt at Glommalinjen skulle utbygges som landets nye hovedforsvarslinje mot øst. I perioden 1908–17 ble det bygget befestningsanlegg langs denne linjen. I Fossumavsnittet fikk man to sperrefort og to brogallerier. Høytorp fort var hovedfestning i Fossumstrøket. Underlagt var Trøgstad fort, Fossum brogalleri og Langenes brogalleri, samt et batteri på Gråkollen. Etter datidens forhold var Høytorp fort et meget sterkt festningsanlegg med fast garnison. Mobiliseringsoppsetningen besto av 3500–4000 mann. Høytorp fort ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 m. o. h. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, og en rekke rom for beskyttelse av mannskaper, kommandosentral og ammunisjonslagre. Ved siden av hovedfortet inngår fire kanonstillinger på den såkalte «Vestre høyde» og et haubitzbatteri i festningen. Fortet hadde dessuten et sterkt infanteriforsvar til alle sider, med stykkevis infanteribrystvern, skyttergalleri og overdekkede mitraljøsestillinger. I tillegg til dette omfatter Høytorp fort et leirområde med en rekke bygninger fra den første utbygningsperioden; bl. a. forlegninger, kjøkken- og messebygning, oppsynsmannsbolig og forskjellige magasinbygg. Innenfor leiren fins også noen ekstyske brakker og en del lager og garasjer av nyere dato. Høytorp fort består av i alt 59 inventarnummer. Høytorp fort har klare forbilder i svensk befestningsbyggeri i samtiden, eksempelvis Boden festning i Nord-Sverige. OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG Etter at grensebefestningene mot Sverige ble nedlagt som følge av Karlstadforhandlingene i 1905, ble det vedtatt at Glommalinjen skulle utbygges som landets nye hovedforsvarslinje mot øst. I perioden 1908-17 ble det bygget befestningsanlegg langs denne linjen. I Fossumavsnittet fikk man to sperrefort og to brogalleirer. Høytorp fort var hovedfestning i Fossumstrøket. Underlagt var Tønsberg fort, Fossum brogalleri og Langenesbatteriet, samt et batteri på Gråkollen. Etter datidens forhold var Høytorp fort et meget sterkt festningsanleggmed fast garnison. Mobiliseringsoppsetningen bestod av 3500-4000 mann. VERN Høytorp fort er et godt bevart helhetlig anlegg både når det gjelder selve festningsanlegget, forterrenget og leirområdet. Anlegget er i nasjonal militærhistorisk sammenheng et av de viktigste og best bevarte anleggene langs Glommalinjen. Både bygningene og de fortifikatoriske anleggene er karakteristiske for militæranleggene fra denne perioden, både når det gjelder arkitektonisk utforming og militær teknologi. Bygningsmiljøet er forholdsvis intakt når det gjelder opprinnelig utforming og materialbruk. Dette gjelder særlig eksteriørene, men også flere av interiørene er intakte. Innenfor verneområdet er det i tillegg til bebyggelsen fra perioden 1914-18 noen bygninger av nyere dato. Disse blir inkludert i vernet både fordi de er integrert i den opprinnelige bebyggelsen, og fordi de bidrar til å vise Høytorp forts utvikling. Til dette kommer den tydelige sammenhengen mellom leirområdet og de fortifikatoriske anleggene, noe som gjør at fortet som helhet har en høy pedagogisk verdi. Foruten bygningene og fjellanlegget omfatter vernet plasser og veier, samt alle spor i landskapet etter den militære aktiviteten. Merknad: Eidsberg kommune la i 1998 fram en reguleringsplan for Høytorp fort. Planen er med noen unntak i samsvar med denne landsverneplanen. I 1996 ble "Foreningen for Høytorp fort" stiftet. Foreningens hovedmål er å tilbakeføre fortet til 30-tallets skikkelse. Anlegget er under avvikling fra Forsvarets side.
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:57:25Z
    kommune
    • 3118
    kulturminneId
    • 86063
    antallEnkeltminner
    • 30
    lokalId
    • 86063
    lokalitetsart
    • 20229
    lokalitetskategori
    • L-BVF
    målemetode
    • 82
    versjonId
    • 20210217
    nøyaktighet
    • 500
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2001-12-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    datafangstdato
    • 2002-02-27T00:00:00Z
    opprettet
    • 2004-02-06T19:57:25Z
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:34:40Z