Hvalstand bad er et vellykket eksempel på funksjonalismens ideer og idealer om et tilrettelagt aktivt friluftsliv for den moderne byborger. Det tilrettelagte friluftslivet var en ny funksjon som i vesentlig grad kom med funksjonalismen, og som hører det 20. århundret til. Funksjonalismen idealer om å bringe «lys, luft og grønne omgivelse» inn i byene og bolig områdene var også en viktig faktor for at denne typen anlegg ble anlagt i 1930-årene.
Hvalstrand bad er tegnet av arkitekt Andre E. Peters. Anlegget ble bygge anmeldt i 1934 og stod ferdig i 1936.
Anlegget bestod opprinnelig av stupetårn, rutsjebane, restaurant, uværskur (leskur), røde-kors kiosken, «Direksjonen», toalettanlegg, garderobeanlegg og billetkiosker. Rutsjebanen og garderobeanlegget er revet. Andre enkeltelementer som er forsvunnet fra området er en sekskantet kiosk som stod på stranda mellom restauranten og stupetårnet, inngangsportalen ved innkjøring fra Slemmdalsveien, en portal ved parkeringsplassen og serveringsstedene ytterst på pirene ute i Leangbukta.
Det var flere brygger og utstående pirer knyttet til friluftsområdet på Hval. Av disse er 2 av brygger bevart.
De to viktigste enkeltelementent i friluftsbadet er stupetårnet og restauranten. Samtlige bygg har klare funksjonalistiske trekk som tilnærmet flate tak, og vinduer som enten er samlet i større felter eller i bånd. Andre typiske kjennetegn på trebygningene er kombinasjonen av stående og liggende panel, utstrakt bruk av takoverdekkende terrasser, ofte med utkragede tak, samt sammen stillingen av enkle geometriske former og bruken av avrundede hjørner. Også de små trebygningene er gitt en arkitektonisk utforming.
Stupetårnet var i så dårlig stand at det måtte rives, men det nye stupetårnet er bygd med tilnærmet samme materialer og tekniske løsninger som det gamle.
Hvalstrand bad er et kulturminne med høy autentisitet og stor arkitekturhistorisk verdi, og Hvalstrand bad er i dag det best bevarte bade-anlegget vi har fra denne perioden.