Beskrivelse fra lokalitet:
Basarene og Brannvakten, gjerne kalt Kirkeristen, utgjør et samlet anlegg som omkranser tre sider av kvartalet med Oslo Domkirke sentralt plassert. Bygningene har fasader av ubehandlet rød tegl, og er utført i en middelalderinspirert nyromansk stil. Fasadene er bygget opp i sjikt med arkader, blindarkader, små tårn og andre dekorative elementer. Brannvakten har en egen avsluttende fasade med et sentralt høyt og framskutt midtparti mot nordvest, og med høyt branntårn mot Karl Johans gate.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er utformet som et helhetlig kompleks sammen med Basarene. Selve Brannvakten består av et hovedvolum i én etasje med innredet 2. etasje over midtfløyen. Dette opphevete midtpartiet avsluttes mot nordvest med et utspringende arkmotiv med åpent portalrom som markerer hovedinngangen. Denne symmetriske hovedfasaden danner anleggets avslutning mot nordvest. Det opphøyde hovedvolumet har saltak tekket med enkeltkrum tegl, mens sidefløyene har slake, nesten flate, pulttak som underordner seg midtfløyen. Bak hovedbygningen ligger den énetasjes vognremissen med pulttak. Mot Karl Johans gate har underetasjen en fasade av granittmur med store rundbuete vindusåpninger. Her står et karakteristisk høyt branntårn i fire etasjer, som markerer overgangen mellom Brannvakten og basarene. Tårnet avsluttes med en spiss, kobberkledd tårnhatt med fire små spir. Hele anlegget har fasader av rød, ubehandlet teglstein i nyromansk stil. Murverket er fint ornamentert med rikt utformete buemotiv i flere sjikt rundt vinduer og dører, arkader og ornamenterte gesimser. Bygningens hovedhjørner er markert med høye granittsøyler/-spir. Fasadene mot gårdsrommet er noe enklere utformet, særlig vognremissen. Vinduene er generelt rundbuete, dels med fine treornamenter (kløverformer) i øvre del. I det framskutte midtpartiet og i tårnet er sammenstilte, høye buevinduer, som gir anlegget en sakral karakter. Vinduene er ellers tofags med store ruter i nedre rammer. Enkelte opprinnelige eller eldre vinduer og beslag er bevart, men mange vinduer er fornyet, trolig ved restaureringen i 1960-åra og noen senere - da til koblete typer eller isolerglassvinduer.