Oslo bispegård i Gamlebyen er bygget på deler av ruinene fra Olavsklosteret (Olavsklosteret er registrert som egen lokalitet, id 22323).
Middelalderens bispesete var lokalisert til Oslo Ladegård som ligger i umiddelbar nærhet til Olavsklosteret. De første protestantiske biskopene begynte å benytte deler av Olavsklosteret på slutten av 1500-tallet. Da biskopen fikk ny residens i 1624 ble tre hvelvede rom fra Olavsklosteret beholdt og brukt som kjeller i den nye bispegården. Bispegården ble besluttet revet i 1860, og eiendommen lagt ut for salg i 1874. Etter protester vedtok imidlertid Stortinget i 1882 at bispegårdens middelalderdel skulle bevares og restaureres, og resten skulle rives.
Det nye bispesetet ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer i nygotisk stil, oppført i årene 1883-84, og omfatter hovedbygningen med kontorer og representasjonslokaler og en stall/uthusbygning.
Fredningen etter paragraf 15 omfatter hovedbygningen med eksteriør og interiør og stallbygningens/uthusets eksteriør. Middelalderdelen av Oslo bispegård, som er eldre enn 1537, er automatisk fredet (id 22323).
Parken utgjør en del av Middelalderparkområdet, som er Nordens største sammenhengende område med ruiner fra middelalderen. Restene av middelalderbyen i Gamlebyen er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.
Parken, som er 14 dekar stor, er avgrenset av St. Hallvards plass og Oslo gate i vest, Bispegata i sør, St. Hallvards gate i sørøst, Egedes gate i øst og Arups gate i nord. I nord og øst grenser eiendommen til boligbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Eiendommen har adkomst fra Egedes gate, hvor Gamlebyen skole ligger vis a vis.
Av fire norske dominikanerklostre fra middelalderen er Olavsklosteret i Oslo det eneste vi har bevarte bygningsrester av. Det er også det best bevarte byklosteret med en nesten komplett grunnplan. Tre rom fra klosterets østfløy er bevart i underetasjen på Bispegården; resten ligger som konserverte ruiner i Minneparken mellom ruinene av Hallvardskirken og Korskirken.
Hovedbygningen og stallen ble oppført i 1883-1884 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer (1833-1910). Bygningene er i nygotisk stil og brukes i dag (2012) som kontor for biskopen. Etter reformasjonen og fram til 1985 bodde Oslos biskop på området.
Rekonstruert renessansehage.