Hovedbygningen på Stubljan fra ca. 1770 brant i 1913. Tilbake er bl.a. grunnmuren, to store portnerstuer fra 1898, Dølestuen, strandpaviljongen, et trehus nede ved stranda og rester av det storslåtte hageanlegget med parterrer i skråningen mellom hovedbygningen og fjorden. Strandpaviljongen har en markant plassering på en høy natursteinsmur nede ved strandkanten i Hvervenbukta. Den utgjør en viktig og presentabel rest av herregården Stubljan og er vårt fineste bevarte lysthus fra rokokkoperioden. Den har et staselig uttrykk beslektet med den engang samtidige hovedbygningen.
Det historiske hage- og parkanlegget med rester etter bebyggelsen på Stubljan er vesentlig for forståelsen av det førindustrielle Oslo og Aker. Strandpaviljongen markerer den staselighet og tidsepoke som preget anlegget, inklusive park- og hageanlegget fra 1770-åra. Den markerer hageanleggets avgrensning og godsets tilknytning til fjorden. Området er opparbeidet med turstier og benyttes som rekreasjonsområde og badestrand. I strandpaviljongen er det enkle servering og kiosk.