Grinder ligger på den flate sandmoen mellom jernbanelinjen og Glomma på østsiden av dalføret. Gårdsveien som tar av fra RV 20 er i de senere år plantet til med bjerk. Bebyggelsen er ordnet som inntun og uttun. Tunområdet er mer enn alminnelig romslig. Mellom hovedbygningen og den nærmeste driftsbygningen mot nord er hele 139 meter, mot øst er avstanden 102 meter. Den eldste driftsbygningen er fra 1950-tallet. Gårdsanlegget domineres av den store fredede hovedbygningen fra 1769. Blant de fredede hovedbygningene i Hedmark merker den seg ut som den mest gjennomførte representanten for rokokkostilen i regionen. Dette kommer spesielt til uttrykk i det frodige inngangspartiet med søyler, belistning med rocailler og andre dekorative elementer som forgyllte skjell og plastisk utformede dørfyllinger. Over døren er årstallet 1769 og initialene OA, KP og MG. Initialene står for byggherren Ole Arntzen og de to konene hans, Karen Pedersdatter fra Vøyen (d. 1769) og prestedatteren Marte Gjerdrun. Øst for hovedbygningen står et særpreget bur bygget 1754 som også er fredet. Bebyggelsen i inntunet besto tidligere også av et ruvende stabbur på tre etasjer, en lang sidebygning med valmtak og en to-etasjes bygning med valmtak og sval. Sør for hovedbygningen er deler av et tidligere park- og hageanlegg i engelsk stil rekonstruert i forenklet form. Her er det også et lysthus på høy grunnmur med pagodetak og hagestue. På vestsiden av anlegget ligger en rekke små dammer som kan ha inngått som en del av hageanlegget.