Haugastøl jernbanestasjon og Sløtfjord vokterbolig - Bergensbanen
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Bergensbanen danner avslutningen på den tredje store utbyggingsepoken i norsk jernbanehistorie. Samtidig representerer banen det største løftet innen jernbanebyggingen her i landet. Parsellen Voss-Taugevatn-Gulsvik ble ferdigstilt i 1908. Haugastøl ligger på strekningen Taugevatn-Gulsvik.
Jernbanens arkitekt i disse årene var Paul Armin Due (1835-1919), som var knyttet til jernbanen i nesten 20 år, og dominerte fullstendig den store utbyggingsperioden som Bergensbanen var en del av. Historisme og sveitserstil preger Dues første arbeider, men etterhvert som stilidealene skiftet tegnet han også trebygninger i dragestil, og etter århundreskiftet også i jugendstil. Byggestilen på Bergensbanen representerer nettopp en overgang mellom den mer nasjonalromantiske dragestilen og jugendstilen.
For høyfjellstasjonene Haugastøl, Finse og Myrdal tegnet Due en stasjonsbygning i 1,5 etasje, der han brukte lokal stein i første etasje og bindingsverk i halvetasjen over. Høyfjellstypen hadde ikke godsrom, men etter hvert som høyfjellet ble et populært turistmål, øket behovet for en ekstra bygning, og Haugastøl og Mjølfjell fikk et uthus.
Paul A. Due tegnet flere typer vokterboliger for høyfjellstrekningen, både i kombinasjonen sten/tre og rene trebygninger. De forskjellige vokterboligtypene avviker i enkelte detaljer, men sett under ett har Dues vokterboliger på Bergensbanen et ensartet preg. Alle har halvvalmet tak og skuter med privét og vedbu på gavlveggen.
På Haugastøl, hvor vokterboligen i stein står sammen med en stasjonsbygning av høyfjellstypen, kommer det enhetlige uttrykket ved bygningene på fjellstrekningen godt frem. Jugendstilen kommer til uttrykk både i den sluttede formen, panelkledning og detaljer i treverket, foruten i utformingen av vinduer og dører. Trekonstruksjonen med profilert listverk, buede konsoller og fremstikkende bjelkehoder danner en fin kontrast til det rustikke murverket under.
Bergensbanen er beskrevet som et jernbaneteknisk storverk, og Haugastøl er den mest autentiske av banens høyfjellstasjoner fra oppføringen i 1903. Stasjonsbygningen og vokterboligen danner sammen med uthusbygningen et helhetlig og bygningshistorisk verdifullt anlegg. Bygningene har gjennomgått visse endringer, men hovedtrekkene er intakte og de arkitektoniske kvalitetene i behold.
Haugastøl stasjon har høy kulturhistorisk betydning som et representativt eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til sin virksomhet. Sammen med andre viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse, fremstår Haugastøl stasjon som et representativt kulturminne i norsk jernbane- og samferdselshistorie. Den er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten i norsk jernbanearkitektur.