Storøya ligger i Tyrifjorden i Hole, på toppen av en sørvendt skråning ned mot Holsfjorden. Mot nord faller terrenget bratt ned mot Storøysundet. Det fredete anlegget består av en hovedbygning fra 1789, et eldre våningshus fra slutten av 1600-tallet, to stabbur fra 1700-tallet og et uthus (Langebygningen) med bryggerhus, bygd i flere omganger. I tillegg består tunet av en vinkelformet driftsbygning i sveitserstil og nyere uthus sørvest for denne. Litt utenfor tunet ligger en smie fra 1838. Totalt skal eiendommen omfatte 28 hus rundt om på øya. Tunet ligger på stedet hvor Hamarbispens ladegård lå i middelalderen. Tre hvelvkjellere, en hulvei og flere spor etter bebyggelsen under markoverflaten er bevart etter dette, mens to mulige gravhauger er ennå eldre. Et murt veifar fra 1700-tallet følger den bratte skrenten mot nord. I dag følger hovedveien de gamle jordene, hvor det er anlagt golfbane, til østsiden av øya hvor det siden 1981 har vært broforbindelse til land. Hagen er velstelt med dam og lindlysthus foran hovedbygningen, og et annet lysthus med syriner og kastanjer finnes på en liten høyde kalt Fangetårnet. En rekke ulike planter har vært dyrket i hagen, deriblant kirsebær.
Langebygningen brant ned i mai 2019.