Jernbanestasjonen i Nesbyen åpnet for trafikk i 1908. Året etter var forbindelsen til Hønefoss og Roa ferdig, og Bergensbanen var dermed fullført etter intensjonene fra stortingsvedtaket av 1894. Fullføringen av Bergensbanen representerer det største løftet i den norske jernbanens utbyggingshistorie, og banen ble i samtiden sett på som en nasjonal stolthet.
Jernbanens arkitekt i disse årene var Paul Armin Due (1835-1919), som var knyttet til jernbanen i nesten 20 år, og dominerte fullstendig den store utbyggingsperioden som Bergensbanen var en del av. Historisme og sveitserstil preger Dues første arbeider, men etterhvert som stilidealene skiftet tegnet han også trebygninger i dragestil, og etter århundreskiftet også i jugendstil. For mellomstasjonene på strekningen Voss-Hønefoss tegnet Paul Due fire nye stasjonsbygningstyper av ulik størrelse. Due benyttet den største typen for mellomstasjoner på Nesbyen, Ål, Nesttun og Roa. Den ble brukt på steder der forholdsvis stor trafikk var forventet, og går under navnet "Moi-typen" hvor den først ble oppført (Moi stasjon på Egersund- Flekkefjordbanen). Til denne stasjonstypen hørte et separat godshus, privét med vedhus og et ilgodshus med lamperom. Disse husene ble satt opp på Nesbyen ca 1904 og 1913.
Uthusene er typehus som finnes på en rekke stasjoner. Privébygningen kalles innen jernbanebygningstypologien for "Flikkeid-typen", fordi den først ble oppført ved Flikkeid ved Egersund (Flekkefjordbanen). Godshuset er en type utviklet under sveitserstilperioden, og forble nesten enerådene lenge etter sveitserstilen var forlatt. Ilgodshuset er en ny bygningstype som første gang ble introdusert på Gjøvikbanen. Stasjonsbygningen og Privébygningen på Nesbyen har samme formspråk, og begge er typiske for Paul Dues arbeider i den såkalte jugendstilen rundt århundreskiftet. Det som kjennetegner disse trebygningene i forhold til sveitser- og dragestil, er en sluttet form uten sprang eller forskyvninger i fasaden, og at takene som regel er utformet i en sammenhengende flate. Et sentralt og gjennomgående tema var en slak bue som man finner over vinduer, i trapper, fasadeliv og som balkongutforming.
Jernbanen endret kommunikasjonsbetingelsene på en måte som ble avgjørende for næringsutviklingen fra andre halvdel av forrige århundre. Nye knutepunkter oppsto som følge av jernbaneutbyggingen. Jernbanens bygninger ble tegnet av tidens fremste arkitekter, og ble utformet i tråd med de mest moderne stilidealer og byggeteknikker. Bygningene fikk stor betydning for utbredelsen av den nye arkitekturen, og påvirket utviklingen av den lokale byggeskikken utover landet.