Færder fyrstasjon ligger på øya Store Færder utenfor Tjøme i Oslofjorden. Fyrstasjonen ble opprettet i 1697 og er landets nest eldste fyr. Færder fyrstasjon var et kystfyr som fram til 1801 var et åpent kullblussfyr. I perioden 1801 til 1852 hadde fyret et innebygd bluss. Fra 1852 og fram til fyret ble nedlagt og flyttet til Tristein (Lille Færder fyr) i 1857 hadde fyrstasjonen en oljedrevet lykt med linseapparat. Færder fyrstasjon består i dag av ruiner etter fyrtårn og 2 bolighus/uthus.
Anlegget har vært et familiebetjent fyr, med opptil flere familier bofast samtidig. Jordflekker er blitt dyrket opp, og det har vært husdyrhold med ku og hest, som blant annet ble brukt til å transportere kull fra stranden til fyret. Innenfor fredningsområdet er det foruten tufter og vei; steingjerder, rydningsrøyser, steintrapp, spor etter dyrking og spor etter landing i sør. Landingsforholdene er vanskelige på Store Færder. Øya har stor variasjon i landskapsformer og en rik flora.
Store Færder fyr er i dag en ruin som er preget av vær og vind.