Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 204 i Statens vegvesens landsverneplan. Sundkilen svingbro ble påbegynt i novemer 1899 under ledelse av amtsingeniør Søren Grung og etter tegninger fra veidirektørens kontor, og stod ferdig i juli 1901. Broen består av fem spenn, der de to første spennende er en kontunierlig stålplatebærer med variabel høyde og utgjør samlet svingspenn. Det siste spennendet er en fritt opplagt stålplatebærer med konstant høyde. Broens totale lengde er 74, 3 meter. Landkarene og de to midtre pilarene er bygd av stein, mens de to andre pilarene er bygd av stål. Pilarene og søndre landkar er fundamentert på svevende peler, mens nordre landkar står direkte på løsmasser.
Brua er ei svingbru i stål med fem spenn. Totallengden er på 74,3 meter. Brudekket består av tre, og brua dreier 45 grader ved åpning. Den inngår i dag som del av Rv 41, men blir om kort tid erstattet av ny bru.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sundkilen svingbro ble påbegynt i novemer 1899 under ledelse av amtsingeniør Søren Grung og etter tegninger fra veidirektørens kontor, og stod ferdig i juli 1901. Broen består av fem spenn, der de to første spennende er en kontunierlig stålplatebærer med variabel høyde og utgjør samlet svingspenn. Det siste spennendet er en fritt opplagt stålplatebærer med konstant høyde. Broens totale lengde er 74, 3 meter. Landkarene og de to midtre pilarene er bygd av stein, mens de to andre pilarene er bygd av stål. Pilarene og søndre landkar er fundamentert på svevende peler, mens nordre landkar står direkte på løsmasser.
Den første svingmekanismen som ble montert viste seg å være for tunf å håndtere, spesielt i sterk vind. Etter et par års drift ble denne erstattet av en helt ny svingmekanisme. Broen er opprinnelig dimensjonert for en nyttelast på 300 kg/m og hadde et tredekke med kjørebanebredde på 2,6 meter. I 1946 ble broen forsterket til lastklasse II/1930/6 tonn akseltrykk, og det ble lagt et bredere tredekke med føringsvatsand på 3,2 meter.