• 86927

    id
    • 86927
    navn
    • Furøya
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    informasjon
    • Furøya representerer kulturhistoriske og bygningsmessige kvaliteter som er representative for hvordan et bygningsmiljø kan utvikle seg over tid og få ny funksjon. De ulike byggetrinnene er typiske for de periodene de er oppført i. Hovedbygningens verdi er knyttet til bygningens formale og materielle kvaliteter i seg selv og til den betydning den har som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen i forrige århundre. Huset er et godt eksempel på ombyggings- og gjenbrukstradisjon. Anlegget har kulturhistorisk betydning som eksempel på hvordan en klasse bygget opp et sommersted for å imøtekomme sine fritids- og funksjonelle behov og samtidig ga status til den nye formen for friluftsliv. Anlegget har også kulturhistorisk verdi gjennom familien som hadde det i flere generasjoner og som er typiske for et sjikt og en næringsvei som har betydd mye for utviklingen og framveksten av norsk økonomi og skipsfart. Hageanlegget og området rundt slutter opp om og er en del av anleggets helhet. Utmarksområdene og jordbruksarealene gir et viktig supplement til anlegget som helhet, og er samtidig et vitnesbyrd om den gårdsdriften som er blitt drevet. Landskapet på Furøya er småkupert med skrinne og bratte skrenter og knauser i veksling med trange og frodige daler. Den opprinnelige vegetasjonen er løvskog, i tillegg er det også plantet en del sjeldne treslag. Gode havnemuligheter og gode lager og hoggeplasser for tømmer og props, samt gode stableplasser for trelast gjorde Furøya verdifull. I tillegg var det dyrket mark som kunne utnyttes, og det var også av stor betydning. Furuøya er derfor viktig som kulturminne både i forhold til skipsfart og trelasthandel og jordbruk. Jordbruket slik som på Furuøya er representativt for en tradisjonell drift på Sørlandet på 18- og 1900-tallet. Innmark var til grasproduksjon, og utmark var til beiting for storfe. Et system av steingjerder skjermet den dyrkede jorda. Dyra ble ledet til den utmarka gjennom fegater. Grus ble brukt der folk oppholdt seg mest, foran bygningene og langs bryggekanten.
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:01:34Z
    kommune
    • 4213
    kulturminneId
    • 86927
    antallEnkeltminner
    • 14
    lokalId
    • 86927
    lokalitetsart
    • 20116
    lokalitetskategori
    • L-BVF
    målemetode
    • 82
    versjonId
    • 20210217
    nøyaktighet
    • 500
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-01-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    datafangstdato
    • 2002-02-12T00:00:00Z
    opprettet
    • 2004-02-06T20:01:34Z
    oppdateringsdato
    • 2025-04-03T13:12:54Z