Furøya representerer kulturhistoriske og bygningsmessige kvaliteter som er representative for hvordan et bygningsmiljø kan utvikle seg over tid og få ny funksjon. De ulike byggetrinnene er typiske for de periodene de er oppført i.
Hovedbygningens verdi er knyttet til bygningens formale og materielle kvaliteter i seg selv og til den betydning den har som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen i forrige århundre. Huset er et godt eksempel på ombyggings- og gjenbrukstradisjon.
Anlegget har kulturhistorisk betydning som eksempel på hvordan en klasse bygget opp et sommersted for å imøtekomme sine fritids- og funksjonelle behov og samtidig ga status til den nye formen for friluftsliv. Anlegget har også kulturhistorisk verdi gjennom familien som hadde det i flere generasjoner og som er typiske for et sjikt og en næringsvei som har betydd mye for utviklingen og framveksten av norsk økonomi og skipsfart.
Hageanlegget og området rundt slutter opp om og er en del av anleggets helhet. Utmarksområdene og jordbruksarealene gir et viktig supplement til anlegget som helhet, og er samtidig et vitnesbyrd om den gårdsdriften som er blitt drevet.