Beskrivelse fra lokalitet:
Arkitektkonkurransen for Haugesund Rådhus ble utlyst etter at skipsreder Knut Knutsen OAS i 1921 skjenket 1 million kroner til kommunen for oppførelse av et rådhus. Konkurransen ble vunnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Byggingen startet i 1924, men på grunn av en lengre stans i arbeidet, stod rådhuset og reguleringen av området først ferdig i 1932. To år etter ble bygningen tildelt Houens fonds premie for god arkitektur. Haugesund Rådhus er oppført i nyklassistisk stil i to etasjer på en høy sokkel. Planen er L-formet med en hovedfløy mot syd og en mindre mot fløy mot nord i en stump vinkel med hovedfløyen. Haugesund rådhus ligger sentralt i bybildet i kraftig skrånende terreng. Hovedfasaden mot vest vender mot rådhusplassen som består av festplass med en karakteristisk talestol i granitt, en lineær plass for torghanden -"piazzettaen", og et friere formgitt parkanlegg rundt plassen. Rådhusplassen er en naturlig del av anlegget og understreker bygningens arkitektur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugesund Rådhus er oppført i nyklassistisk stil i to etasjer på en høy sokkel. Planen er L-formet med en hovedfløy mot syd og en mindre mot fløy mot nord i en stump vinkel med hovedfløyen. I møtet mellom de to fløyene er hovedfløyens nordre del fremhevet som et selvstendig volum med ekstra etasje med kuppelformet tak. Fløyene har lavt saltak. Bygningens bærende konstruksjon er tegl og betong. Eksteriører karakteriseres av en monumental og bastionaktig sokkel med rustikk granittforblending som gir bygningen solid forankring i bakken. Over sokkeletasjen hever fløyenes fasader seg med regulær vindusoppdeling og en kraftig horisontal, avsluttende takgesims. Fasadene er pusset og malt rosa, mens gesimsen og vinduene er malt hvite. Takene har kobbertekking. Hjørnevolumet er makert med monumentale koblete kolosaalsøyler understøttet av en fremskutt sokkel. Inngangspartiet flankeres av to ørneksulpturer utført av kunstneren Dyre Vaa i 1933. Nordfløyens vridning i forhold til hovedfløyen skaper et virkningsfullt arkitektonisk perspektiv sett fra rådhusplassen. Perspektivet forsterkes av en trapperampe som følger nordfløyens fasade mot nordvest og en trapp som fører opp til inngangen i nordfløyen. Østfasaden mot rådhusgaten er et roligere uttrykk som er tilpasset trehusbebyggelsen.