Alnes fyrstasjon ligger på en gresskledd sandtange, i et storslagent kulturlandskap, på Godøya vest for Ålesund. Fyrstasjonen har et lite og tett fyranlegg beliggende i utkanten av tettstedet Alnes. Tettstedet er plassert langs østsiden av neset. Resten av neset er et stort sammenhengende engområde uten grensegjerder. Fyrstasjonen ble opprettet i 1853 og er et led/tidligere fiskefyr. Fyrstasjonen har en lang historie med mange utviklingstrinn. De to siste trinnene er bevart; fyrbygningen fra 1892 og det høye fyrtårnet fra 1937. Fyrstasjonen ligger i et unikt kulturlandskap med teigstruktur, som har vært relativt uendret det siste århundret.
Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1982.
Innenfor fredningsområdet er det foruten bygningene kulturminner som gjerde, have, støpt gårdsplass og hvitmalte levegger i tre.
Anleggets sammenheng med landskapet og tettstedet Alnes er vesentlig i vernesammenheng. Fyrtårnet er en meget god representant for en sen og relativt sjelden fyrtype i Norge.
Fyrstasjonene langs kysten er markante kulturminner som på en spesiell måte er med på å karakterisere Norge som kyst- og sjøfartsnasjon. Fyrstasjonene har både kulturhistorisk og arkitektonisk verdi; kulturhistorisk ved deres tilknytning til sjøfart, fyrvesen og kystkultur og arkitektonisk ved deres særegne form og plassering. Oppbyggingen og utviklingen av et landsomfattende fyrsystem med over 200 fyrstasjoner spredt langs hele kysten, er et av de mest omfattende prosjekter den norske stat har gjennomført.
I dag er fyrstasjoner utsatt for store forandringer med hensyn til bruk og drift. Dette har gjort det nødvendig å ta stilling til hvilke fyrstasjoner som skal bevares i sin nåværende form.