Bygningen er fra 1786, et årstall som er gjennomsaget i en panelvegg inne. Prestegården ligger rett øst for kirken fra 1887. Som kirkestedet har også prestegården lange tradisjoner med røtter tilbake til middelalderen. Hovedbygningen er en lang toetasjes trønderlån i laftet tømmer, utvendig kledd med stående panel. Bygningen har saltak tekket med teglstein. Begge langfasadene er symmetrisk utformet, og med to inngangsdører flankert av smale vinduer på den siden som vender mot gården. Inngangsdørene har enkle empirepregete portaler og vinduene har spisse trekantede overstykker i første etasje. Innvendig er bygningen gjennomarbeidet og detaljrik, hovedsakelig med den opprinnelige grunnplanen i behold.