Frå tidlegare registrering som ark.lokalitet på id 16835: "Bygd over og rynt Ø-V-orientert bergknatt. Austråtborgen. Kvadratisk borgkonstruksjon bygd i flere trinn, restaurert, av kleberstein, skrifer og vanlige steinblokker. Mindre tilbygg i NØ er gravkapell. Ytre mål: l. 40 m, br. 40 m, eksl. gravkapell. Se skisse. NNØ-del bygd som kirke, kapell. Ca. 1220-1250, over bergknatt. Ombygd og utvidet med borggård mot SSV i 1554. Sterkt skadet ved brann i 1916. siden restaurert. Borgen er omgitt av stor park med mange forskjellige trær og busksorter. Ca. 50 m V for borgens SV-hjørne stenpyramide bygd over stedet hvor den tidligere Austråtgården, fru Ingers gård, ca. 1500, trolig har ligget."
FRA SKE
KULTURMILJØ
Austrått ligger vakkert til ved Trondheimsfjorden, øst i Ørland kommune. Det hvitkalkede borganlegget har en nærmest kvadratisk grunnplan, rammet inn av tre bygninger og lukket med murer mellom. Omkring borgen er det først og fremst jordbruksområder og mindre skogområder. Mellom Austråttborgen og sjøen ligger de gjenværende delene av hagen (borgparken), med høye trær og plen. Austråttborgen er oppført på en knaus, og løfter seg over sine omgivelser i et ellers relativt flatt landskap.
Austrått hovedgård var tidligere en eiendom med svært stor utstrekning, og dekket omtrent 1/7 av Ørlands areal. Vi finner spor etter herregårdslandskapet flere steder på Ørlandet: enkesetet Balsnes, Austråttlunden (jaktparken), rester etter allésystemer med mer. Fra sørvest ledet kirkeveien opp til borggården.
Herregårdens sekundærbygninger ble flyttet og delvis revet på slutten av 1800-tallet. Ruinene til murene av noen av disse bygningene finnes i hagen.
Veisystemet i borgens nærområde har til dels blitt lagt om på 18- og 1900-tallet, blant annet under 2. verdenskrig. Nord for borgen ligger Austrått gård, den er nå i kommunal eie.
Det finnes en rekke arkeologiske kulturminner i området, blant annet flere gravhauger.
UTOMHUSELEMENTER
Eiendommens historie går tilbake til år 1000. Den er nevnt i Olav Tryggvasons saga, som stedet hvor Jernskjegge er begravet. Austrått hovedgård var en forholdsvis stabil eiendom fra middelalderen, og inneholdt de særegne funksjonene som karakteriserer en herregård, som: enkesete, skogvoktergård, herregårdsfiskere, jaktpark, leilendingsgods, store allésystemer med mer. Rundt 1870 ble eiendommen stykket opp.
I middelalderen var Austrått sete for en rekke høyaristokrater. Bjelkefamilien kommer til stedet gjennom adelsmannen Otte Rømer på slutten av 1400-tallet, hvis datter, fru Inger Ottesdatter Rømer, tar over godset i 1510. Gjennom arv og giftermål blir fru Inger den største private landeieren i Norge, og Austrått vokser seg større og mektigere. Datteren Lucie gifter seg med den danske adelsmannen Jens Bjelke, Ove Bjelkes far. Ove Bjelke antas omkring 1660 å ha fullført borgen (borg = befestet bolig) omtrent slik den står i dag. Deler av bygningen er eldre.
Austrått går ut av Bjelkefamilien i 1720, og har en rekke ulike borgerlige eiere fram til 1919 da borgen blir nasjonaleiendom. Søren Dass eier gården i en periode, men eiendommen blir stadig mindre. På 1800-tallet forfaller bygningene, og i 1916 brenner den. Bl.a. gikk svalgang og takkonstruksjoner tapt, men mye ble reddet, som store deler av kirkeinteriøret. I 1919 får staten Austråttborgen med en liten gjenværende del av eiendommen i gave. Restaureringsarbeidet pågikk fra 1920 til 1961.
Ved overdragelse av borgen til Staten i 1919 ble borgen og gården skilt fra hverandre, og et stort antall fradelinger hadde gjort slutt på det en gang svært store Austråttgodset. Så sent som på 1960-tallet, i forbindelse med omlegging og modernisering av driften, ble hus og overflødige driftsbygninger revet, og dammer og brønner gjenfylt. Murer fra driftsbygninger synes fortsatt rundt borgen.
Austråttborgen forvaltes av Statsbygg og av Museene i Sør-Trøndelag ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, der Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har det museumsfaglige og administrative ansvaret for innboet og bruken av bygningen. Museumsvirksomheten ligger under Kulturdepartementet.
Austrått er også vernet som del av Austråttlunden landskapsvernområde, vedtatt 1975. i kommuneplan vedtatt 2014 angir hele eiendommen (matrikkelgården Austrått og Austrått herregårdslandskap) som hensynssone kulturmiljø og kulturlandskap.
Riksantikvaren har et omfattende saksarkiv for eiendommen. Den etablerte praksis og tidligere beslutninger kan gi retningslinjer for den videre forvaltningen av eiendommen.
Kilder:
Riksantikvarens arkiv.
Østraat - Opmaalinger, tegninger og bygningsbeskrivelse samt en utsigt over Østraats historie. Lorentz Harboe Ree og Fredrik B. Wallem, Trondhjem 1916.
Austrått. En norsk herregårds historie. Andersen og Bratberg 2011.
St.meld. nr. 10 1925, 1932 og 1958 (side 3).
Fortidsminneforeningens årbok 2010: Herregården Austrått. Bratberg.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å sikre pyramiden og utomhusarealet knyttet til Austråttborgen som en kulturhistorisk og arkitektonisk viktig del av herregården.
Fredningen skal sikre pyramiden og utomhusarealet, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet
BEGRUNNELSE¨
Herregårdsbygningene og det omkringliggende kulturlandskapet er av stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi og blant Norges viktigste kulturmiljøer. Som sete for blant andre Jens Bjelke, Inger til Austrått og flere har eiendommen hatt stor betydning for Norges politikk, kirke- og trosliv, samt økonomiske stilling.
Austråttborgen med borggård ble fredet i 1923. Deler av bygningen er fra middelalderen og dermed automatisk fredet.